Privat taxi 367 km, pris Kr. 360. Må sies å være greit.
Skal vi ha dårlig samvittighet for at det ikke koster mer? Som nevnt under Sihanoukville er timepris for en vaskehjelp kr. 3.50.
Vel, vi gleder oss over prisnivået. Det er det som gjør et friår mulig. Hotellstandarden har nok steget litt etterhvert, ettersom vi nå setter svømmebasseng som et krav (innenlands).

Ettersom Phnom Penh (PP) er en ganske stor by, fant ikke vår taxisjåfør frem til hotellet og vi ble omplassert til en Tuk-Tuk den siste biten. Noe plunder skal det jo alltid være.
Så var det samsvaret mellom hva reklamen viser og hva vi egentlig får. Svømmebasseng på egen terrasse i tredje etasje. Kjempe tenkte vi. Bassenget var greit det, men noe plass til å sette seg ned var det heller lite med. Noen solsenger en meter under bassengkanten og litt gjemt under bassenget var alt. Totalt sett var det MEGET forfriskende å komme hjem til en dukkert etter en varm dag i PP. Rommet var stort og godt, men det er det faktum at vi ikke klarer intelligenstestene på nye rom. Nå var det safen som var problemet. Etter 5 telefoner til resepsjon og resepsjonist på besøk 3 ganger i 4 etasje, ble vi lagt inn på VIP-rommet. Helt likt det forrige, men dette rommet hadde badekar.
Som alle plasser vi kommer i Kambodsja er betjeningen strålende og alltid på tilbudssiden.

En morgen i PP starter med “Full English” for noen og noe annet til Jannik. For oss som setter pris på å rusle gatelangs, er neste punkt på agendaen å greie og passere alle Tuk-Tuk sjåførene utenfor hotellet og alle de som stopper hele dagen med spørsmålene: “Tuk-Tuk Sir?”, “Where are you from Sir?”, “Tommorow?”….
Fortauene i PP er ikke for fotgjengere (Vi er ganske ensomme fotgjengere). På fortauene er det kaféer, butikker, mopeder og biler. Så spasering blir av og til like mye i gata. Kryssing av gatene er også et eget kapittel. Enveisgater betyr ikke at det ikke er trafikk i begge retninger. Det er bare de som kjører mot kjøreretning som må passe litt ekstra på og for oss som spaserer, må følge med i alle himmelretninger. Fotgjengere er nederst på rangstigen, men når vi først våger oss ut i gaten er de hensynsfulle. Vi begynner kanskje å bli for tøffe….
Varmen skaper jo også problemer ved spasering, men med noen stopp innom avkjølte butikker hjelper jo en del. En dollar for en iskald pils er heller ikke å forakte. Vi snakker stadig vekk om at vi må slutte og leve etter norsk tid. Dvs. vi må opp med sola, benytte oss av den noe avkjølte morgenluften, slappe av mellom 11-15, og være klare for nye opplevelser på ettermiddagen. Skumringstimen er nok mest relevant ved en strand, men har noen gode sider i storbyen også. Eks. Roo Bar ved elva.

PP er en storby, men allikevel et ganske oversiktlig sentrum som vi er blitt glade i. Mange ulike områder fra promenaden langs elva, business strøket rundt Independence monument, ulike markeder nordover og endeløse gater med butikker mot vest.
Vi tenkte det var på tide å se noen attraksjonen så vi har tatt turistløypa med Pallasset, Central Market, Russian Market, S-21, Daugthers of Cambodia, Independence monumet, National Museum og til slutt Silver Pagoda. Travle dager med andre ord, så oppholdet ble litt lenger enn planlagt.
Pallasset, eller rettere sagt templene ifm. palasset. Den kongelige residensen er sperret av, med sin tilhørende hage/park. Har sett noen templer etterhvert og jeg er vel kanskje fornøyde med det.
Markeder er noe de liker er nede. ‘Centralmarked’ er et flott bygg med 4 haller utfra en stor sentrumshall. Med utsalgsboder på 1×1 meter til max 2×3 meter. Med varer veltende ut i gangene. Det må jo være et dagsarbeid å pakke alt opp og ned igjen om kvelden. Det kan ikke være mye luft igjen etter at alt er stuet inn avlukket. Det russiske markedet er mye det samme, men med en større ferskvare avdeling. Dette er ikke et syn for “Mattilsynet”. Her deles kjøttet opp bokstavelig talt mellom bena. De sitter på disken med skjærebrett mellom bena og hakker løs med sine svære kjøttøkser. Ferdige produkt, blir lagt bl.a på gamle pappesker eller henges opp i “fluesvermene”. Lite kjøling her. Fiskehandlerne er litt flinkere. Der ligger det meste i knust is. Det betyr allikevel at lukten kan være noe stram av og til. Det mest fasinerende marked var et vi ramlet innom på en vandring nordover. Markedet er mye det samme, men her var det mer uorganisert. Ikke rette ganger og folk satt nesten oppå hverandre. Du skal heller ikke være over 175 høy om du vil unngå å stange i plastikktakene.

Daughters of Cambodia er en hjelpe organisasjon som gir unge jenter arbeidstrening. Med egen butikk med selvlagde produkter, egen pedikyr avdeling og restaurant i andre etasje var dette en hyggelig plass å være.

S-21 er Røde Khmer sitt fengsel/avhørs anstalt i PP. I utgangpunktet var dette en skole, men ble omgjort ved Røde Khmer sitt inntog ti PP i 75. Etter Røde Khmer sitt fall i 79, har skolen blitt vernet og er stort sett uforandret, som en påminnelse om de grusomme hendelsene. Titalls tusen mennesker ble avhørt her og det var kun 4 som overlevde. Det er ikke lett å ta inn over seg hva som har foregått her av tortur og lidelser. “Killing Fields” rett utenfor byen er nok den mest kjente “Killing Field” av utallige rundt om i Kambodsja. Her måtte de grave sine egne graver. Totalt mistet 2 av 8 millioner mennesker livet under Pol Pot. 500 000 henrettet, resten døde av tvangsarbeid, tortur og drap i konsentrasjonsleirene. Hvordan Pol Pot klarte dette er vanskelig å forstå.

I dag blomstrer heldigvis byen. Mange turister finner veien hit og ikke bare til nasjonal helligdommen, Angkor Wat. Vi var innom mange bakgater og små artige “Vannhull”. Et hull i veggen rett ovenfor hotellet så ut som en botanisk hage. Når vi gikk inn, viste det seg at dette også var et hotell. Ble 3 middager her. Magisk plass.
Ettersom dette er en gammel Fransk koloni er det mye franskinspirert bebyggelse, med ditto hager. En av disse husene ble drevet av Tree Aliance (en hjelpeorganisasjon). Her var det restaurant i hagen til en nydelig Fransk villa. Fikk bord ved bassenget og hadde et bedre måltid tilberedt og servert av studenter, godt hjulpet av lærere. En av rettene var stekte taranteller, men Jannik nøyde seg med å holde levende eksemplarer. Dette er den samme organisasjon vi besøkte i Sihanoukville. De hjelper daglig 1400 barn i PP.
Vi prøvde også på live Musikk en kveld, “Gipsy King”! En liten klubb drevet av en “Slesk” Franskmann. Bandet var eier på bass, en lokal trommis og en importert Franskmann. Det ble med 2 låter. Foruten oss var det 2 venninner til ei i betjeningen og kona til eieren….

Vi føler oss langt fra ferdig med PP, og kunne godt vært lenger. Men visumet er bare 30 dager så nå er det av sted til Battambang!

Bilder fra Phnom Penh