Hoi An

Posted on by

Ettersom dagene er travle benytter jeg tiden på flyet til å skrive. Flyr nå fra Singapore til Bali og da er det greit å få brukt tida på noe fornuftig.

Hoi An er en sjarmerende liten by med eget særpreg. Sentrum av byen  ligger ved elva, mange små gamle hus i kinesisk og japansk stil, de fleste malt i en varm okergul farge, kinesiske lykter henger utenfor butikkene og i trærne, gågater, gode spisesteder, koselige kafeer, lykter som seiler på elva i mørket og det som mer tenkes kan. I all sjarmen er det for mange turister som oss selv , og igjen får vi følelsen av at byen er tilrettelagt for turistene. Vi fant oss noen gode og fine steder å spise og drikke god kaffe og da er jo mye allerede gjort. Igjen er det for mange som vil selge deg noe og det blir mye mas.

Vi bodde på to hoteller i Hoi An, de fire første dagene inne i byen mens vi lette etter et rolig sted å bo. Så da var det ut å leie moped og kjøre rundt for å lete. Etter to dager med leting fant vi plassen vi ville bo på, Bamboo River Resort dukket opp, og vi kjente begge at her ville vi bo de neste ti dagene. Det var en god plass å være, stille og fredelig, 22 rom, deilig basseng, stort og lyst rom, terrasse, fine omgivelser, moped og sykkel- utleie og god frokost. Med andre ord vi hadde det som plommen i egget. Hotellet lå midt mellom stranda og byen, lett å sykle i begge retninger, og sykle gjorde vi hver dag. Så fikk vi også en rytme på dagen og det var også godt. Opp om morgenen og ut å gå tur på bygda, hilse god morgen til de lokale, gå mellom  rismarker med vannbøfler, ender og hunder som passet på sin eiendom og gjør så vi hopper i veikanten, før vi ender vi opp på vårt lokale kafé Dingo Deli for en espresso og vann. Her serverte de byens beste espresso og det var et kjempekoselig sted hvor vi ble kjent med noen av de ansatte ettersom vi gjerne var der flere ganger daglig.

Etter morgen turen tok vi en dukkert i bassenget før frokost. Nå har det seg slik at Eivind er tidlig oppe og noen dager sover han formiddagslur. Da var det godt å sette seg ned med norsk radio på øret og håndarbeid for meg. Å høre  på Rogalandsnytt som jeg ellers gjør hver morgen hjemme, var kjekt,  høre nyheter og lokalt nytt hjemmefra. Hver dag tok vi en liten eller stor utflukt, enten til stranda eller til byen. Å sykle på de små smale stiene mellom rismarkene er flott, og vi passerer folk og fe på vår vei, oppdager små perler som Tra Que Herbs Villages og tro det eller ei, et flott spa midt ute i ødemarka. Vi besøkte begge stedene, spaet hadde vi nok syklet forbi, hadde det ikke vært for at jeg var i nøden for et toalett og fikk låne et der. I forlengelsen fant vi ut at en times massasje ikke hørtes så dumt ut heller. Og deilig var det, rent og fint, fotbad med urter og blomster og sitrongresste før massasjen startet.
Herb Villagen var også et artig sted, en 300 år gammel kolonihage hvor de lokale dyrket urter og grønnsaker til eget forbruk. En liten restaurant lå her og vi hadde lunch her hos en smilende dame som igjen ikke visste det beste hun kunne gjøre for oss. Med et stort smil om munnen ble vi godt tatt vare på. Hun tegnet og fortalte om hagen og hvordan den ble drevet, interessant.

Stranda var flott også her, men vi har tilgode å bade i klart hav. Her er mye strøm og bølger i havet som virvler opp sand, og da er havet enkelt og greit brunt. Men for en  deilig temperatur, varmt og godt, kan være uti lenge og ingen fare for å fryse. Så er det slik at de forskjellige restaurantene vil gjerne ha kunder og her begynner maset. Alle vil ha deg inn, for å spise og leie en solseng. Maset vil ingen ende ta og det er slitsomt. De sloss om kundene, springer for å få først kontakt, gir tilbud om gratis solseng hvis du spiser på restauranten. Så er vi i gang med denne galoppen……. Finner oss en plass i skogen av tilbud, setter oss for å ta en øl og da dukker det opp ei skjønn dame som gir oss rom for å lande og tenke oss om. Dette ble vår faste plass på stranda, koselig betjening og god service, en fin plass å slappe av. Må nok innrømme av vi er litt nysgjerrige på hvordan arbeidsvilkår og lønn er her, og vår koselige dame kunne fortelle at hun arbeidet hver dag fra kl. 7:00 til 23:00, en dag fri på to måneder til den nette sum av 750; pr. måned. Var hun syk ble det trekk i lønna. Og med et barn hjemme på 5 år hadde hun ikke mye tid sammen med henne. Så forskjellige liv lever vi.

Hoi An er også stedet hvis du ønsker skreddersydde klær, vesker og sko. Du får sydd deg en dress eller kjole på et døgn til en grei pris. Utvalget av skreddere er stort og du har tusenvis av modeller å velge i. Da blir vi handlingslammet begge to, tusler oss ut og overlater valgene til alle de andre. Da er vi bedre på mat, og vi fant et par gode favoritter som vi spiste på. Via Trip Advisor fant vi restaurantene Mermaid og Morning Glory, her serverte de nydelig god mat, street-food til en rimelig penge selv på restaurant. Det er nok noe av den beste maten vi har spist hittil, verdt et besøk om du svinger innom Hoi An.

Vi har så langt vært skånet fra dårlig vær og regn, men vi hadde noen dager her med kraftig regnvær. Det regnet  i bøtter og spann og man kunne  se at elva vokste time for time. Flom er de vant til her og de hadde sine rutiner og metoder for å takle flomvannet. Butikkene og restaurantene som ligger ved elva flyttet alt inventar opp i 2. etasje til vannet var rent ut igjen. Nede ved elva måtte vi vasse for å komme fra den ene til den andre enden. Bare en uke etter at vi dro, leste vi at Hoi An var oversvømt og de anbefalte ingen turister å dra dit. Så vi kom i grevens tid.

Eivind har fått nytt kallenavn her i Vietnam, nå går han under tilnavnet “Happy Buddha”, veldig mange kaller han det, klapper han litt på magen, smiler og ler fornøyd.

Nå venter Easyrider og Hue.

Bilder finer du her

Sapa

Posted on by

Vi kommer tilbake til Hanoi etter fine dager i Halong By, og begynner planlegging av  turen vår til Sapa. Nå har det seg slik at en overivrig Henry i resepsjonen legger inn gode ord for sine arrangerte turer til Sapa og vi henger oss på. Det løser en del praktiske problemer ved å kjøpe ferdig pakketur.

Sapa ligger nord i Vietnam, nær grensen til Kina, og mange av innbyggerne er minoritetsgrupper og kommer fra Kina. Nå bærer det opp i fjellet, 1600 meter over havet og været er en del kjøligere her oppe. Det kan vi like.

Natt tog fra Hanoi til Sapa, ca 8 timer i en firemanns lugar på en veldig tynn madrass og med mye knirking og skramling i toget, men vi fikk oss da noen timer søvn. Så er det en time i buss opp i fjellet før vi er fremme og kommer på hotellet. Et heller slitent hotell med en gjeng unggutter som driver hele stedet. De lager mat, vasker rom og er på jobb døgnet rundt. Sjefen koser seg i sine flotte klær og kjører rundt i en ”snaisen” bil. Oppholdet var helt greit og vi sov godt i fjell lufta, slitne etter å ha gått turer i bratt terreng.
Eddie møtte oss på hotellet da vi kom, og han var vår guide de tre dagene vi var der. Han var rundt 25 år, gift og hadde en liten datter hjemme. Selv jobbet han to måneder i strekk før han kunne dra hjem og være fire dager sammen med familien sin. Det er tøffe tak og lange arbeidsdager. Han hadde heller ikke eget rom på hotellet og sov i resepsjonen, men blid som ei lekre hver dag det var han også etter å ha sittet oppe til 2 på natta for å se sine elskede Chelsea spille kamp. Eddie snakket godt engelsk og han tok oss med på to flotte turer i fjellet. Her dyrkes ris i etasjer i fjellsidene og vi kom på rett årstid, noe har vi full klaff med, rismarkene var klare for å høstes. Gule og flotte stod de med sine strå fulle i korn, det var et vakkert syn enten en så det fra toppen av fjellet eller nede fra bygda. Her høster de manuelt, skjærer risen, tørkes i 24 timer før det treskes, tørkes på rismatter og fylles på rissekker.

Sapa kvinnene er noe helt for seg selv, som sagt før så er Sapa en stor turist attraksjon og byen er tilrettelagt for oss turister. Og hva gjør man med turister? Jo, man prøver å selge de noe. Et evinnelig tyt dagen lang og nå overdriver jeg ikke. Kvinnene stod og ventet utenfor hotellet i sine flotte drakter, fargesprakende og fine med sine flettede kurver på ryggen fulle av ting de ville selge, “buy something sir, buy something madame”……det er rett og slett til å bli tussete av. Vi må snart finne en plass hvor ingen vil selge oss noen ting!!!
Men tilbake til kvinnene som kommer inn til byen fra bygda og vil selge tingene sine. Den andre dagen gikk turen til en av disse små bygdene nede i dalen og fra vi starter turen følges vi av to kvinner. Først tenker vi at de bare følger oss et stykke på veien, men så forteller Eddie at de vil følge oss hele veien hjem til bygda i håp om å få solgt noe til oss. De prater som best de kan på engelsk, forteller litt om seg selv, smiler og er blide, og raske til beins som gjellgeiter begge to. Det var søte damer  og da turen var over var de raskt på meg og ville selge håndarbeidene sine. Så da endte jeg opp med å kjøpe litt av hver av de. Det er godt vi har begrenset plass i koffertene våre for det var mye fint de lagte og solgte.

Vi gledet oss til litt kjøligere temperatur og kveldene var noe kaldere enn det vi var vant til. Så frem med bukse, genser og jakke. Men tross alt, kaldt var det ikke. På dagene var det samme heten og det var varmt å gå turer i fjellet. Nå tror jeg vi har vært heldige med været så langt for vi har truffet på folk som har hatt regn nesten hele ferien sin. Møtte et koselig amerikansk par på båten i Halong Bay, de hadde vært i Kambodsja og Vietnam og hadde for det meste hatt regn. Først da de kom til Halong Bay fikk de finvær og hadde da bare noen dager igjen av ferien sin.

Siste dagen i Sapa droppet vi fjelltur og kjørte moped og fikk sett oss litt rundt. Eddie var med og han tok oss med til et fossefall som de er så glade i å vise frem her. Det var en fin spasertur inn og fossefallet var flott. Her badet vi i kjent temperatur, det var like kaldt som vi er vant til hjemmefra. Men forfriskende. Eivind klarte å lure to australienere uti, de spurte om det var kaldt hvor da han selvsagt svarer at “now, its exellent”. De to fikk seg et sjokk kan man trygt si, men heldigvis tok de det med godt humør begge to.

Fotmassasje var på sin plass da både legger og lår var stive og ømme etter fjellturene, det var godt å sette seg ned og få god behandling før vi skulle sette nesa hjemover igjen, tilbake til Hanoi.

Natt toget tilbake, denne gang med oppgradert vogn. Det vil si at det var tykkere madrass, litt hyggeligere innredning og vi fikk tannkost og en flaske med vann. Turen gikk fint og vi var i Hanoi kl 5.00 om morgenen. Der ble vi hentet av en ansatt på hotellet, fikk rom så vi kunne legg oss nedpå og frokost før vi dro til flyplassen.

Sapa var veldig annerledes fra det vi tidligere hadde sett  på turen vår, og vi er glade for at vi tok turen hit opp.

Nå venter Hoi An.

Bilder finner du her