Som alle andre turister tar også vi turen til Halong Bay og Sapa, det er de to store attraksjonene som går ut ifra Hanoi. Vi bestilte tur til Halong Bay med et firma som heter Handspan, det var veldig vellykket, om noe i øvre prisklasse for oss som reiser på budsjett. Turen startet fra Hanoi tidlig mandag morgen i minibuss til Halong Bay, turen tok 3,5 time, får også sett mye av landet fra bussvinduet og det er kjekt. Også i Vietnam fraktes det mye rart på mopeder og sykler og på turen opp så vi blant annet dette bli fraktet på mopeden: store rissekker, stillas, møbler, griser, høner, hunder, katter, ender, gjess, noen levende, noen døde, lass med egg, blomster, grønne planter, hageavfall, speil, kjøleskap, kokosnøtter, bananer, hele familier med stort og smått, ja alt som kan tenkes eller ikke tenkes kan fraktes på enten sykkel eller moped. Det er et utrolig syn. Foreldre med hele familien på en moped, de voksne med hjelm og de fleste barn uten også i Vietnam. Her bruker nesten alle masker over nese og munn når de er ute og kjører eller sykler, mye støv som svirrer rundt. Mange unge jenter og damer bruker  en spesial laget jakke med hette og på armene er det en klaff som de bretter over hendene, for å beskytte seg mot sola. De vil ikke bli brune, må være ganske slitsomt når en bor i et land med konstant sol. Og vi lengter etter å få litt farge på skrotten.  Langs rismarkene jobber folk, vannbøfler, ender og gjess koser seg på åkeren og innhøstingen av ris er i full gang.

På vei til og fra Halong Bay stoppet vi ved en arbeidsleir, kun bestående av funksjonshemmede mennesker. Her lager de store marmorskulpturer, klær og silkebroderier. Alt kunne kjøpes, pakkes og sendes hvor som helst i hele verden. De fleste er skadet av miner eller har senskader fra kjemiske våpen, som USA brukte her under den 20 år lange krigen.  Nå, 38 år etter krigen, forhandler fremdeles Vietnam med amerikanerne om erstatning.

Så ankommer vi Halong Bay og entrer sjaluppen som tar oss ut til båten vår ”Treasure Junk” hvor vi skal ha to overnattinger. Båten er flott og likeså lugaren. Vi får servert fem retters lunsj før vi drar ut i kajakk og padler mellom alle øyene som ligger som paddehatter ute i havet. 1960 øyer i alt, det er et flott syn å skue utover.

En etterlengtet dukkert i havet får vi også og temperaturen er bare deilig. Etter en god padletur er vi tilbake på båten og får oss en dusj før vi setter oss på dekk med en pils og ser på solnedgangen som går ned i havet. Middag følger på med syv retter, fisk og skalldyr. Eivind og to andre ombord er uheldige og får en liten matforgiftning og må stå over neste dags program. Det var heldigvis ikke så ille og det gikk over i løpet av neste dag. Men maten om bord var upåklagelig.

Dag to padler jeg ut i Halong Bay sammen med resten av følge. Får sett mye fint, grotter og huler inn i fjellet og noen steder padler vi gjennom bueganger i fjellet. Mange av øyene har fått navn av fiskerne, som Manhattan Island, øya ser ut som en mann med hatt. Dette brukes som kjennetegn for de lokale fiskerne. Eivind ble med Treasure Junk tilbake til fastlandet for å hente nye passasjerer. Mest liggende til sengs med mageknip og litt andre ting… Lunsj får vi servert på en annen båt før vi padler tilbake. Været er på vår side og vi kan igjen sitte på dekk og kose oss med bok og noe godt i glasset.

Siste dag drar vi ut først ut og besøker en ”Floating Village”, dette er et lite samfunn som livnærer seg på fiske. Her har de også skole for de yngste barna. De lever sine stille liv her ute, det ser veldig harmonisk og godt ut. Skal du noe sted må en ut i båt og ro. Noen hadde netting rundt huset sitt, det var et tegn på at her bodde det småfolk som ikke var helt trygge til beins enda. Så bærer det av sted til en perlefarm, her produseres perler som blir solgt verden rundt. Impulsive som vi noen ganger kan være, kjøpte vi med oss en perle, som med tid og stunder kanskje kan bli en ring, hvem vet.

Utflukten  vår nærmet seg slutten og det var på tide å dra tilbake til båten, spise lunsj, pakke og komme oss ombord i bussen som tok oss tilbake til Hanoi.

Halong Bay var vel verdt et besøk, nå venter Sapa.

Bilder finnes her.

Vi er nå i Hoi An og har roet ned litt, bor på et deilig og rolig resort og samler krefter til nye reisemål. Nå er det også god tid til å skrive blogginnlegg fra de siste stedene vi har vært på. Begynner med Hanoi.

Hanoi er en crazy, busy storby med mye lyd, lukter, 7 millioner innbyggere, biler, 3 millioner mopeder, sykler, det kreler og syder av folk, men det er allikevel en kul by. Vi ankom Hanoi med fly fra Siem Reap, det gikk strålende greit å fly, ingen problemer. Alle forventningene om at reisen skulle gå knirkefritt gikk i oppfyllelse denne gang. Så ble vi hentet på flyplassen av hotellet og det var godt å slippe å tenke på hvordan vi skulle komme oss dit. Hotellet het Charming Hotell-2 og som det ligger i  navnet, her gjorde de sitt ytterste for å sjarmere oss og alle andre som bodde her. Litt i overkant mye for trauste nordmenn. De vet ikke det beste de kan gjøre, bærer kofferten, åpner dørene, trykker på knappen til heisen, ønsker deg god morgen, god ettermiddag og god kveld. Tiltaler deg som sir og madame. Vi er ikke vant til all denne vennligheten og hjelpsomheten, er jo vant til å klare oss selv både med dører og kofferterter. Så vi må ta oss sammen, være tålmodige og la de hjelpe, det er ingenting de heller gjerne vil. Vi jobber med saken…..

Så tuslet vi ut i Hanois gater, det skal være sagt at vi var for det meste i The Old Quarter av byen, og tråklet oss gjennom kafeer, mopeder, sykler etc. på fortauene for å komme frem. For også her brukes fortauet til alt annet enn faktisk å gå på. Og det tar tid å gå for det er så mye å se på, det skjer noe på hvert et hjørne, det er varmt, det tutes fra biler og mopeder, det er et konstant mas fra rickshaw førere som vil sykle deg rundt byen, det er folk overalt og inntrykkene er så mange at det kan fort gå litt rundt. Byen er på en eller annen måte veldig koselig samtidig i alt kaoset. Det er grønt og frodig, her blir   trærne tatt vare på. Trær overalt, som dere kan se på bildene. Langs  et vann midt i byen, teller vi 20 brudepar oppstilt langs vannkanten. Alle nydelig pyntet, ferdig til fotografering. Vi får sett mye bare av å gå rundt i gatene, men Hanoi er stor og vi har bare fått sett en liten del av byen.

Og midt i alt kaoset dukker det opp små perler i form av en cafe, restaurant, butikk eller et  galleri hvor det er godt å være og øye kan hvile på noe vakkert. Det Vietnamesiske kjøkkenet er veldig bra, og vi spiser utrolig mye god mat her. De bruker mye grønnsaker og urter i maten, smakfullt og godt. Ferske juicer av alle salg, alt fra lime, appelsin, eple med mynte, ananas, vannmelon, passionsfrukt, sitron, gulrot, mange valg og veldig godt. For ikke å snakke om sitrongress te med litt ingefær og lime, min nye favoritt. God kaffe har vært et savn for Eivind på turen hittil , men i Hanoi kan de lage god espresso og han fant seg en liten kafé i nærheten som han svingte innom titt og ofte.

Så prøver vi å være litt kulturelle innimellom og besøkte noen flotte templer, deriblant det eldste i byen. Var også innom og så et gammelt restaurert hus, det er artige løsninger og kjekt å se bak fasaden. Husene her er  veldig smale, noen bare 2,5 meter brede, her bygger de i høyden for de betaler skatt på bredden av huset.  Womens museum var spennende, og vi fikk et innblikk i forskjellige tema som,  familiekvinnen, historiske kvinner og kvinne mote gjennom tidene. Hverdagen for mange av kvinnene her har vært og er fremdeles beintøff. Lange arbeidsdager og lite lønn for veldig mange av kvinnene som er ute på gata og selger sine produkter fra kurvene som de bærer over skulderen, ofte tildekket med masker og store stråhatter som beskytter mot sola. Så er de ute fra morgen til kveld og selger tingene sine, alt fra grønnsaker, frukt, kaker, pusser sko, selger gryter og plastbokser fra sine overlessede sykler,  hatter og klær. Igjen så gjør vi oss noen tanker om at vi har det veldig godt hjemme i Norge.

Trafikkregler, ja, det har de nok men det er ikke lett å knekke koden for disse. De tuter ofte, både biler og mopeder, men det er for å gi beskjed om at her kommer jeg. Det blir jo veldig mye lyd da. Ser ikke ut som de tar enveiskjøring, trafikklys eller noe annet så hytt. Lurer på om  de har en filosofi som sier at så lenge det går bra så er det ok. En liten smakebit finnes her.

Neste stopp er Halong Bay og Sapa.

Bilder finner du her