Etter herlige dager på Gili Air, måtte vi jo se Ubud. Både fordi vi hadde avtalt møte med Anita og Christer og fordi byen var sterkt anbefalt.

Turen ned bød på ingen store utfordringer. Hest og kjerre til båten, ferge og minivan til hotellet i Ubud. Herlig enkelt. Første ting først, det er å bade, så det bar rett i bassenget. Noen minutter senere kommer kjentfolk ned trappene. Rart å se kjente ansikter etter så lang tid. Anita er datter av min gamle kollega og venn Øivind Nordal og jeg hadde møtt henne så vidt en gang i London for noen år siden. Etter en dag med avslapning bar det til “The crazy Duck”. Skulle vel helst ha vært “Crispy Duck”. And frityrstekt til det ukjennelige, med moderat tilbehør. Kanskje vi kom på en dårlig dag, for restauranten er høyt anbefalt!

Dagen derpå tok hotellets sjåfør oss med på en rundtur nordover på Bali. Først innom Elephant Cave. Vasket oss i ansiktet med ungdomskilden og fikk omvisning i grotten med sine avlukker for meditasjon og obligatoriske buddha statuer. Videre til neste tempel. Her valgte sjåføren og bli igjen i bilen. Vi skjønner hvorfor. Lang tur ned i en dal. Salgsboder av alle slag underveis, men ble belønnet med et vakkert tempelområde i bunn av dalen, Gunung Kawi.  Hadde fått tips om et lite fossefall litt innover i dalen, men varmen…. Nå var det tid for kaffe. Inn i et herbarium. Artig å se hvor sjokoladen kommer fra (kakao bønner), mange frukter vi ikke husker navnet på, tobakk og ikke minst kaffe. Hadde liksom ikke tenkt tanken før, men nå er vi jo nesten i kaffe paradis. Hvem har ikke hørt om Java Mocca. Java ligger bare noen mil til vest. Etter tur i skogen var det tid for demonstrasjon av hvordan kaffebønnene går fra treet til koppen. Risting i en time, mortes og kokes etter alle kunstens regler. Avsluttes med prøvesmaking av 11 forskjellige drikker. Te, kaffevarianter, kakao og ikke minst ginseng. Sjåførens store favoritt. Gjorde godt for samlivet sa han, så gutta måtte ha en ekstra runde.Etter obligatorisk runde i suvenir butikken bar det opp i fjellene til siste vulkanutbrudd på Bali. Det blir lunsj med utsikt på andre siden av dalen, hvor kunne vi se hvordan lavaen hadde rent nedover fjellsidene. Alt var svart, til plutselig jungelen hadde satt en stopper for lavastrømmen. Litt av en skue å se naturkreftene hvordan de kan herje med oss. Nesten kaldt i 700 meters høyde, så vi drar hjemover og velger ikke å stoppe på rismarkene han ville vise oss. Rismarker har vi sett…..

Lotus restaurant med fri sikt til danseforestilling ved tempelet skulle bli bra tenkte vi, men hva skjer. Jo det er jo regntid.  Det pøser ned. Det blir med middag og alle gjestene som hadde satt seg foran scenen måtte gå hjem.

Byen ble gjennomgått dagen derpå. Nok en by som stort sett er lagt opp til turister. Ikke mye spennende. Så var det tid for griselunsj. Restaurant med en ting på menyen. Gris. Smakelig måltid. Helgrillet gris kunne bestilles med litt ulikt tilbehør. Etterpå bar det til “Monkey forrest”. En hel park inklusive tempel og gravplass. Det siste fikk vi med oss i fullt monn da et gravfølge kom bærende på den døde, innpakket kun i et klede og liggende på en ‘kongestol’ båret mellom 8 mann. Pyntet med de fineste stoffer. Hva som egentlig skjer er vi usikre på. Den døde ble lagt ned i graven, noe ble drysset over den døde, hvorpå det ble plassert et bambusrør opp fra graven. Alle gjestene var så med og gravde igjen graven. ‘Kongestolen’ ble tatt til sides og brent. Det var flere bambusrør som stod opp her, men det var bare plass til max. 10 stykk. Om liket ble gravd opp senere og lagt i tempelet eller, …. ikke vet vi. Kanskje noen kan fortelle oss det. Men det var aper vi kom for å se. De var høyt og lavt. Små og store. Lå slengt på tempeltrappen og plukket lus eller grafset til seg mat som turistene hadde med. Artig opplevelse.

Middag ble inntatt i gata vår, men veien hjem ble lang. Det som skulle bli en øl på vei hjem, ble fort 2, og når den lokale hvitvinen var lettere spritet opp og noen hadde en halv vodka på innerlommen, ble det sene kvelden før vi snublet oss hjem.

Vi pakker igjen kofferten. Sydligere deler av Bali skal utforskes. Anita & Christer skynder seg full fart opp til Gili Air noen dager, før de skal videre til New Zeland, Argentina, Chile og videre. Må følge de billige flybillettene….

Vi takker for en god tid sammen med meget hyggelige folk og drar hver til vårt ute i den store…

Jimbaran ligger på en halvøy helt sør på Bali. Stedet er kjent for flotte resorts, fin strand og rolige omgivelser. Vi hadde lokalisert en god deal på internett innenfor budsjett og booket oss inn på et standard rom. Middelaldrene som vi er, ber vi om rom høyt oppe og stille. Vi ble tatt med opp i toppetasjen og inn i en stue med gjestetoalett og kjøkkenkrok. Videre inn en dør til et soverom med himmelseng, stor garderobe og et stort deilig bad. Jeg måtte jo spørre om dette var standard rom? Nei det var bryllupssuiten. Hotellet var fullt og dette var det eneste ledige…. Vi har som regel at vi bare bestiller 3 netter der vi kommer, men denne gang hadde vi gjort et unntak siden det var våre siste dager på Bali. Vi hadde bestilt 5 netter og hadde bryllupsreise nr. 2 🙂

Her ble det bare late dager. Fant oss et fint resort den ene dagen, dyrt men god kaffe og fortreffelig mat. En dag vandret vi så langt vi kunne komme utover stranden til vi måtte eventuelt svømme forbi. Ikke lurt med kamera, så vi snudde etter litt nudistbading og avslapning på vår lille hemmelige strand. På veien hjem passerer vi Four Seasons hotell og bestemmer oss for å ta en øl før vi går hjem. I det Jannik er på vei inn ser jeg et nummerskilt ved døren og sier stopp. Her var vi på vei rett inn i den dyreste leiligheten på resortet. Eget svømmebasseng, egen bar og sofagruppe under halvtak for å nyte solnedgangen. Det var i hvert fall det vi så før vi kom oss ut igjen. Vi prøvde å sjekke opp hotellet på kvelden. Hva koster det og bo slik? Det dyreste rommet de hadde pris på var 14 000.- natt. På standarden over måtte du ta kontakt med hotellet for pris……

På hotellet vårt konkluderte vi med at det var en del nordmenn av den yngre garde. Det viste seg at Gateway college lå vegg i vegg med hotellet. Den som var student i dag? Ta forberedende på Bali. Sjekke inn på resort for å lese til eksamen…. Det så ut som de hadde det greit.

Da flyr vi videre til Kuala Lumpur i Malaysia for å se hva de har og by på.

Bilder finnes her.

Vi flyr fra Ho Chi Min til Bali med Tiger Air, en flytur på rundt to timer og lander i Denpasar. Turen går fint og vi finner oss en taxi som kjører oss til hotellet i Denpasar. I utgangspunktet tenkte vi at det ville være lurt å starte der, midt mellom strendene i øst og vest,  men der tok vi skammelig feil. Endte midt i heksegryta av trafikk og kaos på alle kanter. Hotellet var ikke noe å skryte av, på bildene ser det jo veldig bra ut, men når bassenget nesten ligger på fortauet og restauranten er ikke åpen pga. oppussing kjenner vi at vi blir maktesløse begge to. På toppen av det hele er Eivind nedsylta i forkjølelse og det eneste bra med stedet akkurat da er at i nabohuset ligger en Starbucks. Vi bestemmer oss for å dra videre og på anbefaling finner vi hotell i Candi Dasa. Før vi setter nesa østover tar vi turen innom Sanur og Kuta som er populære reisemål. Vi bruker bare en dag her og ser oss litt om og finner fort ut at dette er hektiske og travle steder mens vi søker ro og fred. Og det finner vi i Candi Dasa.

Crystal Beach Hotel for backpackere er et deilig sted å være og her blir vi i fem netter. Fru Hotell er bare søt og veldig hjelpsom, disker opp med de deiligste retter til frokost, servert ute i paviljongen med utsikt over havet. Det er et vakkert sted, her er fred og ro om en ønsker det. Svømme i havet eller  ligge ved bassenget og lese bok. Vi bor i en egen leilighet over to etasjer med AC. Utluftningsenheten står på badet som er i første etasje. Men her er det så tett  at luften slipper ikke ut og vi har bad som nærmer seg sauna temperatur. Så er det ikke varmt ute så er det også varmt inne. Og etter at fru Hotell hadde vasket og skrudd av AC, kan man trygt si at fryse , det skulle vi ikke være i fare for. Vi fikk oss en god latter og så må man gjøre det beste utav det. Eivinds forkjølelse slipper taket og jeg overtar i fullt monn. Med feber ligger jeg strekk ut i senga et par dager og kvikner til litt etter litt. Mens jeg ligger strekk ut er Eivind ute på moped eventyr til nærliggende byer, opp i fjellene og ser seg om der. Med backpackere på stedet fikk vi høre mange historier en kveld over pizza sammen. Mange varianter og kjekt å få nye impulser og ideer til  nye reisemål.

Candi Dasa var en koselig småby med en hovedgate hvor det lå både hoteller og restauranter på rekke og rad. Men koselig allikevel. Vi fikk bare fem overnattinger på Crystal Beach, men fant oss et kjekt hotell  inne i  selve byen hvor vi ble i nye fire netter. Her nyter vi dagene ved havet og jeg kommer meg fra forkjølelsen. En lokal fisker tar oss med til Blue Lagoon hvor vi snorkler og ser på hva havet byr på. Flotte korallrev, fisker i all verdens farger, store og små, i klart og varmt hav. Vi tar en moped tur til Padang Bai, et nærliggende lite tettsted for å ta en titt der.  Dette er en liten havneby med båtavganger over til Lombok og Gili Islands. Dette er nok også et paradis for dykkere for det var så mange turer og kurs en kunne ta med dette som utgangspunkt. Så hadde vi en artig opplevelse på stedet vi spiste lunsj. Ofte spør servitørene hvor vi kommer fra, og hun tippet på alle land unntatt Norge, og da vi sier at vi er fra Norge lyser hun opp og sier statsministeren deres Jens Stoltenberg har vært her og spist hos oss.  Så peker og viser hun frem bilde som henger på veggen av Stoltenberg sammen med familien, de hadde vært her på ferie og dykket. Vel og merke var dette noen år siden, men det var en kjekk hendelse.

23.oktober feires Galungan på Bali, en hinduistisk feiring, hvor de feirer at det gode seirer over det onde. Hele byen pyntes med høye vimpler laget av bambus, det legges ut offergaver på gatene og i alle templene og folket pyntet seg i sine tradisjonelle drakter. Guttene og mennene i skjorte, et fint bånd som brukes til hodeplagg og sarong. Damene likeså men de bruker ikke hodeplagg.  Barna har skolefri og det en liten ferie i forbindelse med feiringen. Hele dagen valfartet det folk til tempelet hvor de ba og offergaver ble gitt. Vi kledde oss anstendig og tok turen til templet vi også . Sjefen på hotellet hadde helgrillet to griser som offergaver, de ble båret andektig frem til alteret og ofret til gudene. Etter at gudene hadde velsignet offeret,  tok de grisene med hjem og hadde festmåltid for alle ansatte med familie og venner. Indonesia er et muslimsk land, bortsett fra Bali hvor flesteparten av befolkningen er hinduister.

Rendevouz ble vårt faste sted å spise på, en fin restaurant helt i sjøkanten og med nydelig god mat. Med vind i håret, solnedgang, god mat og drikke hadde vi fine kveldsstunder her.
Etter deilige dager i Candi Dasa er vi i tvil hvor vi skal dra, Ubud eller Gili Islands. Etter en prat med resepsjonisten på hotellet som snakket varmt om ’The Gilis’, var saken avgjort. Han ordnet med båtbillett og transport, enkelt og greit.
Bilder finnes her.