Gili Islands

Posted on by

Gili Islands består av tre små øyer, Gili Trawangang, Gili Meno og Gili Air ca. to timer med båt fra Padang Bai, Bali. På den siste etappen fra Trawangang til Air valgte vi å gå opp på båttaket og sitte der for å nyte utsikten. Så benket vi oss til  en ca tolv stykker, deriblant en litt skrøpelig eldre fransk dame, satt oss ned og turen startet. Og vi hadde ikke før kommet i gang før den første sjøsprøyten kom, pytt, pytt litt våt kan man jo tåle å bli. Men det var ikke nok med litt for før vi visste ordet av det sto sjøsprøyten over oss og vi var klissvåte alle mann. Det ble litt kaotisk der oppe med kameraer og håndbagasje som måtte komme under presenning mens vi stadig ble våtere og våtere. Verst var det for den eldre damen som hadde lagt seg ned for å nyte sol og varme. Hun klarte ikke å reise seg opp og strevde fælt, men nå er jo jeg ute og reiser med en reddende engel og han stilte opp, til stor takknemlighet fra den eldre damen. Hun takket også meg etterpå for at Eivind hadde hjulpet henne. Som dere forstår det var noen hektiske 5 minutter over til Gili Air, men det ble jo lått og løye da vi gikk av båten som drukna katter, satt oss i hest og kjerre opp til hotellet, hvor vi kom dryppende inn i resepsjonen.

Øyene er forholdsvis små, ingen biler eller mopeder. Fremkomstmiddel er sykkel, hest og kjerre eller beina.  Vi gikk rundt Gili Air på halv annen time så øya er ikke stor, men den er veldig koselig. Vi hadde booket hotell for tre netter, men ble i elleve. De første seks nettene på Gili Air Hotell helt nord på øya i sjøkanten. De siste fem på østkanten hvor det var mer liv og røre. Banana Cottages var et veldig hyggelig sted å bo, de hjalp med det meste. Leide sykler her, fikk byttet bøker og de ordnet med båt og buss billett til Ubud for oss.
God frokost fikk vi servert på terrassen, dagene var bare herlige her. Vi fikk sett noen flotte solnedganger på Matahari bar og noen ganger kan man få en fornemmelse av hippi- tiden fremdeles lever i beste velgående her. Her er det fri flyt av både det ene og det andre.

Også her fikk vi med oss en snorkletur, vi hadde fire forskjellige stopp for snorkling, den ene sammen med havskilpadder. Det var et flott og majestetisk syn, der de svømte sakte rundt i havet. Eivind kunne ikke dy seg og svømte ned for å hilse på og klappe, han fikk et surt blikk tilbake og trakk seg stille og rolig unna. Eivind er som en fisk i vannet og koser seg i dette elementet. Tror han savner gutta for lek og moro i vannet. Så det er godt de kommer til jul.

Lenge siden vi har snakket om mygg, men det har vært overkommelig de siste månedene, heldigvis. Men hva har man på Gili, jo det er fluer, i hopetall. Og er ikke mygg irriterende så vet vi vel alle at fluer er vel så intense og nærgående. Det verste var når vi skulle spise, følte under noen måltider (ikke på kvelden) at vi ble helt invadert av fluer og vifta med armer og bein og prøvde som best vi kunne å få i oss maten. Jeg er på grensen til å miste appetitten under slike forhold, litt fisefin kanskje. Men nok om fluer.

Nå yoga. Overalt på øya så bi skilt til H2O yoga senter og siden vi har spøket om at vi skulle starte med yoga helt siden vi dro hjemmefra (jeg har til og med  en yoga-bok med) fikk jeg Eivind med og vi syklet avgårde begge to med friskt mot. Dette var et kjempehyggelig sted med veldig kjekke folk. Vi traff en norsk dame som hadde vært på tolv ukers intensiv yoga-kurs og som skrøt uhemmet av stedet. Her kunne man bo samtidig som man var på kurs, det var jo midt i blinken for henne og mange av de andre kursdeltakerne. Så benket vi oss til inne i paviljongen på hver vår matte og kom i gang. Og for stive kropper gjorde dette veldig godt, halvannen time med bøy og tøy. Vi følte oss bedre etterpå og kom tilbake flere ganger.

Vi er også veldig gode på å slappe av, bare late oss og nyte roen. Scallywags var en slik plass, restaurant og strand med de deiligste tjukkeste madrasser på solsenga som vi ikke hadde vært borti før. Det var nye og rene stretch-laken på madrassen og store, tykke og  myke håndklær. Her var vi et par dager, bare lata oss. Lå under en paviljong i skyggen og leste (Eivind også), badet, tok  en liten høneblund etter deilig mat i restauranten og med noe kaldt i glasset var dette toppers dager. Leste Brobyggerne av Jan Guillou her og storkoste meg med den, anbefales på det varmeste. Eivind har svingt seg rundt med Jo Nesbø og er nesten i mål, hurra.

Gili er over og vi skal til Ubud hvor vi skal møte Anita og Christer.

Bilder finnes her.

Singapore

Posted on by

Singapore var bare så forskjellig fra det vi har vært vant til de siste månedene, det ble en stor overgang. Her var det rent, men det var dyrt, her kunne man faktisk gå på fortauene, det var en travel og hektisk by som hadde mye å by på. Leste i en guide bok at hvis Singapore er det første landet i Asia en besøker skal en ikke venne seg til de gode vanene her som: fortau å gå på  og at det er rent og ryddig  overalt. Det blir det fort en slutt på når en besøker  andre Asiatiske land. Det kan vi skrive under på.

Metroen fant vi utav og kom oss rundt i byen. Her er mange flotte, spektakulære bygg som er verdt et besøk. Nede ved havna ligger mange av de og vi vandret rundt i varmen og syntes selv vi fikk med oss en hel del. Helt tilfeldigvis kom vi over en Danse Festival plakat, det viste seg at det var åpning samme kveld og vi fikk oss billetter til åpningsforestillingen. Det var en  flott forestilling i Esplanade Theatres On the Bay  med Crupo Corpo ensemble fra Brasil. Jeg storkoste meg mens Eivind sov seg gjennom store deler av forestillingen, sliten etter en lang dags vandring i storbyen. Festivalen varte en uke og det var forestillinger både inne og ute, de ute var gratis for alle. Dag to hoppet vi på en guide-buss som kjører rundt i byen. Det er kjekt for da for man sett mye på en gang. Elvecruise måtte også til, vi var på toppen av Marina Bay Sands hotell og på utstilling i The Orchid hvor vi så to flotte utstillinger. Den ene var 50 utvalgte bilder fra National Geographics, spennende med forklarende tekster til hvert bilde fra rundt i hele verden. En tur innom Little India fikk vi også med oss, her kokte det av folk, butikker, masse farger, markeder og stor ståhei. Det var visst en høytid pågang av et eller annet slag.
Singapore var flott, rent og pent,  og etter fire dager her venter nok litt hurmelhei igjen for Bali er neste stopp.

Eivind spør meg en dag om jeg har hjemlengsel. Selv har han ikke det så lenge han vet at de hjemme har det bra. Men jeg må nok innrømme at jeg innimellom lengter hjem. Gutta, familie, venner og ikke minst faste rytmer og rutiner. Bare det å gå i butikken å handle og  lage mat. Nå har vi ikke laget mat på tre måneder, gjort huslige sysler, stullet og stellet i heimen. Rart med det, men det er godt med faste rytmer, men antageligvis kommer jeg til å savne denne friheten vi har nå,  når vi kommer hjem. Gutta har det bra på hver sin kant av landet. Kristian på UiB, bor i kollektiv og har det fint. Sebastian på Musikkhøgskolen i Oslo og har det som plommen i egget. Vi skyper med de, og de både låter og ser godt begge to. Skal bli godt å få de sørover til jul ja.

Vi har også med oss en Mac og en I-pad så vi får med oss nytt hjemmefra, det er kjekt å følge med på hva som rører seg hjemme. Nå er det vel kaldt hjemme i Norge, og tykke gensere og jakker er vel funnet frem. Vi går fremdeles bare i sandaler og lette klær, for varmt og godt det er det her. Koser oss også med norsk TV, hvis vi er heldige å finne et bra trådløst nett, får vi sett bla. Skavlan og Lindmo. Eivind har også lastet ned en del serier og akkurat nå er vi på tredje sesong av The Wire. Dagene går fort og vi har nå vært på reis i hundre dager og desember nærmer seg med stormskritt. Vi koser oss i hverandres selskap og har det bra begge to.

Nå har det vært mye snakk om tyfonen som slo ned på Filippinene og nå i Vietnam. Vi har ikke vært berørt og er fremdeles på trygg avstand.

Bilder finnes her.