Indonesia har skjønt det med gebyrer. For å komme inn i landet må du betale for visum. Når du skal ut igjen må du ut med flyplass avgift. Ikke nok med det dere, vi hadde vært der i 31 dager, dvs. en dag lenger enn visumet tilsa. Med andre ord nytt gebyr! Så etter å ha forlatt kø for å finne minibank (siden lokal valuta er billigere enn å betale i dollar) til flyplass avgift, gav vi opp når boten kom. Bladde opp 40 dollar….
Vi kom oss ut av Indonesia til slutt.

Air-Asia, et av de lokale ’Ryanair’ selskapene i sydøst Asia, tok oss trygt til Kuala Lumpur LCCT. Egen terminal bygget for Air-Asia, men bruker samme rullebaner som hovedflyplassen. Oppført på 9 måneder med fasiliteter deretter! Med buss og tog til sentrum, ble det taxi til hotellet. Litt kluss når taxisjåfør begynner med at han ikke helt vet hvor hotellet er og bare vil kjøre oss til ’The area’. Når vi kommer frem skjønner vi hvorfor. Petaling Street er 2 kvartaler det er lagt tak over. Butikker langs fortauene. Fra 10.00-15.00 er det boder på fortauene, fra 15.00-22.00 er hele gaten full av boder med kun 2 smale gangveier i mellom. Vi ålte oss frem mellom bodene og fikk direksjoner underveis av hyggelige selgere som skjønte at her var det lite å selge. Kom godt med, for hotellet var ikke mye synlig der det lå mitt i kaoset. Fikk heldigvis rom mot bakgården så støy var ikke noe problem, men fuktighet var. Selv med mye lufting på dagen og AC hele kvelden/natten var det fuktigt! Jannik går ned for telling første dagen med feber. Kaldsvetter og ser heller dårlig ut, men reiser seg dagen etterpå. Tur til høydepunktet i KL, Petronas Tower. Først opp til 45 etasje for gangbro mellom de to tårna, så blir vi geleidet opp i 84 etasje, med 360 graders oversikt over KL. Rett og slett en stor by. Etter lunsj bar det hjem med pasienten. Strekk ut med mer feber og slik ble det de neste tre dagene. Valgte da og gå opp i hotellstandard for mer hvile.
Bortsett fra konsert med Malysian symphony orchestra og en tur innom tekstilmuseet var det lite Jannik fikk sett av KL. For å komme inn på konsert er det jo ’dresscode’. Heldigvis er det daglige loppemarked rett bak hotellet. Lakksko ble kjøpt for en tier. Litt opprevet var de men det fikk vi leve med. Når det stort sett er 30 grader kan vi ikke reise gjennom byen i konsertantrekk (bukse og skjorte med krage og sko). Dette blir derfor medbragt og klesskiftet foretatt på toalettet. Av alle ting, var det en familie forestilling med en fascinerende Skotte som forklarte musikken før den ble spilt. Artig liten sak.
Ble noen timer og dager i KL hvor jeg ruslet rundt i gatene og på noen shoppingsentre. Et av de var 6 etasjer med elektronikk. Moro, men mye mas når alle skal selge. Det bygges og graves mye. Ettersom det er begrenset plass, blir mye av veier, tog og gangbroer bygd opp fra gatenivå. Er nok enklere og bygge opp enn under alle høyhusene.
Etter seks dager i senga, fant vi ut at det var på tide med en tur til doktor. I samarbeid med alarmsentralen til reiseforsikringen vår, ble vi anbefalt legevakt. Vel legevakt er vel å si det forsiktig, med de bilene som rullet opp med privatsjåfør, inn i et stort resepsjonsområde. Dette var et av KL sine fineste private sykehus. Vi ble henvist til ’Emergency’ og etter litt papir arbeid, litt venting ble det konsultasjon med lege. Fare for dengufeber og full blodanalyse måtte til. En times venting og heldigvis var det ikke det. Antibiotika mot ukjent virus infeksjon ble konklusjonen! Etter litt rådslagning bestemmer vi oss for å fly opp til Langkawi for å slappe av.

Bilder finnes her.