Langkawi viste seg å være en fin plass hvor vi trivdes godt, måtte bare jobbe oss inn litt. Starten var heller så som så, landet på øya og det var grått, trist og regnvær. Ble ikke bedre da vi kom frem til stedet vi hadde booket for to netter, Palms Gesthouse i Cenang. Det viste seg å være et lite mørkt rom, fjørene i madrassen hadde vi i ryggen, toalettet funket dårlig og til vår store overraskelse fikk vi håndklær som dyne, dyrt var det også. Overnatting er dyrt i Malaysia kontra de andre landene vi har vært i. Har bodd på både tre og firestjerners hoteller for en rimeligere penge enn her. Og i vår prisklasse er det gjestehus som gjelder, hotellene er for dyre. Så da var det ut å lete etter et nytt sted å bo og det fant vi rett nedi gata, Rainbow Lodge viste seg å være et hyggelig sted å bo. Her kommer man og bor så lenge man vil, det er ganske greit, ikke noe stress hvis en ønsker å være lenger enn antatt. Her fikk vi oss ei lita hytte med to stoler utenfor, det var et ok oppholdssted hvor de serverte mat og folk samlet seg hele dagen. Her var mange backpackere i alle aldersklasser, folk kom og gikk og noen ble over en lang periode. Selv ble vi har i ti netter før vi dro videre. Jeg kom meg etter feber og virus litt etter litt, frisk igjen nå.

Langkawi er en liten øy på vestkysten av Malaysia,  helt nord i grensen over til Thailand. På en god dag kunne vi se over til Thailand. Her er strender, fjell, grønt og frodig og øya er veldig fin. Vi leide moped flere dager og fikk nok sett det meste av den, fra byer, små tettsteder til små kriker og kroker. Det var også deilig å lande her, ta dagene som de kom, ikke gjøre noen ting og bare sulle rett og slett. Men, dagene går selv om en ikke er ute og “opplever” ting. Vi hadde administrasjonsdager hjemme hvor vi gjerne bare tuslet en tur på stranda, leste, Eivind fikk skrevet blogg-innlegg, sydde på bringeduken til mitt skjønne tantebarn Adah  og slappet av. Det gjør også godt.

På våre turer opplevde vi både det ene og det andre for denne øya hadde mange tilbud. Cabel-car fikk vi med oss en dag, 700 meter opp i fjellet med gondol. Utsikten var det ikke noe å si på, det var et flott syn på en klar dag med blå himmel og sol. Køen for å komme opp kunne gjerne vært kortere men det er mye å se på også når man står i kø. Etterpå kjørte vi nord på øya og her fant vi flotte strender med palmer og deilig hav. Apekatter traff vi på overalt på øya og de er jo noen luringer alle som en. Ørner er det mange av her og de er flotte der de hviler på vinden over oss.  En krokodille farm besøkte vi også, spennende å se disse store dyra på nært hold. En slåsskamp var vi også vitne til, det gikk for seg. Men så er det noe med dyr i fangenskap da. Båttur til tre forskjellige små øyer i nærheten var også kjekt. Den første hadde faktisk en innsjø midt på øya og vi badet i ferskvann, det er jo lenge siden vi har gjort det. Vi hadde funnet oss en fin plass i skyggen og satt sekken vår fra oss, og da vi hadde badet og kom tilbake var vi omringet av en stor muslimsk familie. De spiste, lo, badet og koste seg. Og før jeg visste ordet av det hadde jeg en av kvinnene nesten på fanget, hun satte seg godt inntil meg (i bare bikini) og ville ha bildet av oss to sammen. Mulig det er eksotisk med vestlige kvinner uten for mye klær, ikke vet jeg, og valget var ikke stort for min del. På et øyeblikk var bildet tatt og dama takket og bukket. Apekattene spratt fort rundt i trærne på utkikk etter godsaker. Det står oppslag overalt om ikke å gi dyrene mat men de lokale ser ikke ut til å bry seg om det. De sprutet vann på de og lokket med sjokoladeemballasje som ble liggende igjen å flyte i naturen. Dette har vi sett ofte at de lokale forsøpler. Ikke bra nei. Turen videre gikk til en øy hvor mange ørner holdt til. Båtføreren hev ut mat over rekka og da fikk vi sett ørner på nært hold. Flott syn. Den siste øya var bare fin, herlig strand og deilig sjø. Vi la ut på svøm uten å tenke på ryggsekken som lå igjen. Det var nok litt lite omtenksomt for før vi visste ordet av det satt det en apekatt og gikk gjennom sekken vår. Eivind la på svøm for å redde tingene våre men apekatten var snar i vendingen og hadde funnet pomeloen vi hadde med. Han koste seg med den under et tre og hveste da Eivind nærmet seg. Heldigvis var det det eneste han tok med seg. Det var nå en artig opplevelse tross alt.

Vi hadde også noen fine morgenturer her i Cenang som ble avsluttet med kaffe på Starbucks cafe. Stedet ble vi godt kjent med og etterhvert syntes vi det var en veldig kjekk plass å være. Flotte solnedganger med noe godt i glasset på stranda før middag og hjem for å legge seg. Deilige dager med andre ord. Nå er vi i et muslimsk land og alkohol selges ikke overalt slik som vi har vært vant til. Noen steder får vi beskjed om å gå å kjøpe en øl i nabobutikken, å drikke den på plassen er ok men de selger ikke øl selv. Emballasjen blir behørig og fort ryddet unna. Et lite sted vi spiste  lunsj flere dager serverte øl i tekopper, det var en variant vi ikke hadde vært borti før. Her er en blanding av flere religioner, muslimer, hinduer, buddhister og kristne. Muslimske kvinner tildekket med niqab men de aller fleste med hijab. Indiske kvinner og jenter i sine flotte fargerike sarier, stort mangfold og mange nye inntrykk.

Familien Ross ble vi tilfeldigvis kjent med på en bar på stranda. Vi kom i prat og det var en utrolig koselig familie. Så ettermiddagen og kvelden gikk i hyggelig lag med god mat og drikke. De var fra Australia, Gordon og kona bodde på Langkawi da Gordon jobbet som kaptein på en luksus yachten Freedom med base her. Han hadde foreldrene sine på besøk, eller det vil si de hadde kjørt en helt ny båt opp fra Kina som skulle vises frem for eieren. De var i slutt innspurten og alt skulle være klart to dager etter. Nå var vi så heldige å bli invitert til å ta en kikk på båten og det ville vi jo gjerne. Så vi la ut på tur  neste dag og møtte far og sønn på havna. Her fikk vi omvisning, og det var ikke en småbåt nei, 104 fot fullt med all den luksus du kan tenke seg. En tur ut på fjorden fikk vi også, de måtte en ut for å teste et par småting, så vi var riktig så fornøyde begge to. Så vi fikk prøvekjørt båten før eieren, en milliardær fra Indonesia, håper også han var fornøyd med sitt nye leketøy. Gordon kunne fortelle at han aldri hadde overnattet på noen av sine tidligere båter, bare en liten svipptur ut på havet, det var godt nok for han. Det var en artig opplevelse og vi takker familien Ross, et hyggelig bekjentskap, det spørs om vi noen gang treffes igjen. Ikke godt å si…..

Så er det også blitt desember og mange av dere har nok kommet i julestemning og forbereder jula med bakst og julegaver.  Ikke det samme her i varmen, blir feil med plastikk juletrær og mye annet juggel det pyntes med.  En salig blanding av mye forskjellig. Julefeiring tar vi neste år, og den kjekkeste julegaven vi får i år er  gutta og mamma som kommer. Gleder oss.
Etter 14 dager på Langkawi setter vi nesa sørover mot Kuala Lumpur igjen, hvor vi har flybillett til Sri Lanka den 17. desember. Vi tar turen innom øyene Pedang og Pankor på veien ned.

Bilder finnes her.