Etter 36 travle og innholdsrike timer hos Otto i Hikkeduwa, var det tid for å møte familien. Med innleid sjåfør bar det opp til flyplassen 04:30. Alene på Southern expressway gikk turen fort og greit. Hadde vi vist det kunne vi hatt et 1,5 timer lenger i senga!

Når flyet hadde landet tenkte vi at det kun var et kvarter for henting av bagasje etc. Den gang ei. Kristian kom alene etter 25 minutt og kunne fortelle at Sebastian hadde glemt passet i Oslo. Fått utstedt nødpass på Gardermoen og nå stemte ikke visum med passet. Etter ytterligere 20 minutt hadde Sebastian pratet seg gjennom passkontrollen uten betaling. Godt jobba!

Etter kort hilsningsrunde med guide Gamini og sjåfør Nero var vi endelig på plass i en Van med bagasje opptil haken og på vei til et tett program en ukes tid. Vel planer er for å endres. Alle var sultne og ville ha frokost og allerede nå var planene forskjøvet. Etter noen små kutt i programmet kom vi til hotellet, Kasapa Lion Rock i Habarana. Nydelig boutique hotell, midt i ødemarken. I skumringen var det tid for å lokalisere elefantene. I Norge er det fare for elg i veien, her elefanter. Alle syntes det var storslagent å se elefantene lure i buskene, se etter klar bane for å krysse veien. Etter middag er det som vanen tro klar for kortstokken, øl og GT. Mattis var den store slageren i år.

Dagen derpå skulle det bli besøk på et kongesete, men etter en stopp i radarkontroll måtte Gamini på Politistasjonen og ordne opp med bot. Boten måtte betales innen 2 dager ellers mistes sjåføren førerkortet. Vi ble sendt med sjåføren til et museum og etter mye misforståelser kom det en guide ruslende etter en halvtime. Besøk fristet lite da det regnet kraftig og det meste var utendørs og billettpris på nærmere 300.- / stk, valgte vi gratisversjonen istedenfor. Dette viste seg å være mer en nok for oss. Så etter litt for mange timer i bil, var det godt å komme tilbake til hotellet for en tur i svømmebassenget i regnet.

Så bar det videre til Kandy. Nest største by på Sri Lanka. Her ble det besøk i botanisk hage og vi lærte noe nytt. En palme kan bli over hundre år. Som en siste hilsen blomstrer den på toppen og dør. Et annet mysterie var flaggermusene. Trodde de likte seg best i mørke grotter, men her hang de tett i utvalgte trær og solte seg hele dagen. Om ettermiddagen var det besøk hos familien til Nilanthi (tidligere au- pair hos Marion, nå gift og bosatt på Ringerike). Hos familien var det satt frem kaker, frukt og te til den store gullmedalje og vi som kom rett fra lunsj! Med mor, døtre, barnebarn og svigersønn ble det en koselig visitt, men programmet tilsa nytt tempel og folklore dans.

Folklore dansen var et flammende fyrverkeri med fargesprakende kostymer og hardtslående trommeslagere. Dansen ble avsluttet med gange på glødende kull, men det var en heller tvilsom affære. Måtte bort og sjekke. Gammelt kull de kastet litt parafin på, så det kullet kunne de fleste gått på. Videre bar det til ”The Tooth relic tempel of Budda”. Et flott tempel med folk fra hele Sri Lanka som stod i timevis for adgang til det aller helligste. De tar Buddhismen meget alvorlig her nede. Etter en kort spasertur gjennom byen og sjekk av byens gamle kolonihotell var det tid for middag på hotellet.

Sigiraya (The Lion Rock) er et tempel/kongesete på toppen av en 200 meter høy stein! Med klatring i noen rustne støpejerns trapper, puls på 200 (både av varme & nervøsitet), kom vi opp til et fantastisk skue over kongedømmet til King Kasyapa. Bygget for 1500 år siden var dette meget imponerende. Anlegget rundt stenen var i rette vinkler. Hvordan de klarte å transportere stein opp 200 meter, og hvordan de klarte å anlegge resoarene og kvadraturen utenfor er et mysterie Dönnicken verdig. Anlegget blir sammenlignet med pyramidene i Egypt.

Vel tilbake i bilen skulle vi få med oss ”Central Highlands”. Skulle visst være ”Very Scenic”. Er sikkert det, men det er like mye tåke i fjellene her som hjemme, så det ble alt for mange timer i bil igjen, på veier verre en gamle Åkerfjorden, gjengrodd nederst og tåke på toppen, ble det lite ”Scenic Views”. Stoppet tilslutt på ca. 1600 meter for overnatting. Installert i en leilighet som ikke er vinterisolert, var det 2 vifteovner på full speed for å holde varmen. Middagen til verten hjalp også. Den var så sterk at de fleste bare spiste ren ris…

Neste dag ble det tur til en te plantasje i fjellene. Imponere fjellsider. Te planter så langt øye kan se. Turen på fabrikken ble en heller trist affære med guide på dårlig engelsk og bråkete maskiner ble det ikke mye utbytte, men prosessen er som følger:

En mann plukker 1000-1200 kilo blader (kun de 3 øverste nye bladene) på en dag. Dette tørkes ned til 600 kilo, legges til gjæring i 12 timer, tørkes igjen og pakkes for salg. I følge avtale med WTO, har Sri Lanka kun lov til å selge rå te. Dette betyr at den teen vi får hjemme er en blanding av rå te fra Ceylon pakket om i Europa. Gjæret te kalles svart te. Om det øverste bladet tas av og tørkes og males opp, er dette grønn te.

Så bar det videre med timer i bil til vi kom frem til Yala National Park. Her skulle det bli 4×4 Jeep safari og nytt hotell. Dagen derpå kjørte vi gjennom nasjonalparken rett etter en regnskyll på vei til lunsj. En koselig plass i vannkanten. Rice & Curry på Singalesisk vis. Godt. Vel mette bestemte vi oss for at vi hadde sett nok elefanter, villsvin, fugler og den evige jakten på ”Giant Squerrel” og ikke minst humpete gjørme veier, så det bar rett tilbake til hotellet for julefeiring, som ble forbigått i stillhet. Guiden hadde en presang til herren i huset. En flaske med Old Arrack. Sprit laget på palmer. Fortreffelig. Middagsbuffet på hotellet, en shcnaps & en øl, telefonsamtale med restene av Hinna slekten i Norge, så var julen over for denne gang.

1. juledag ble det besøk på to templer. På dagen Sithulpawa. To templer på hvert sitt lille fjell og et kjempeområde rundt som enda ikke var undersøkt arkeologisk, slik at de egentlig ikke visste hva som hadde vært her. Om kvelden kjørte vi ut til en hellig plass for ”alle”. Her var det et budisttempel, et hindutempel, en moske og en kirke på samme område. Vår kjære guide forklarte nok hvorfor det var slik, men den gikk oss hus forbi…. Stor folkefest var det  uansett, med kyr i gatene, hellige elefanter som du kunne gå under om det var noe du var redd for noe, hornorkester, dans og knusing av kokosnøtter om det var noe du var irritert på…

Siste dag i bil for en stund. Kun 6 timer til Bentota og ”Private beach residence”. Ble et kort stopp i Galle, og et skilpadde klekkeri på veien. Huset var en stor villa helt for oss selv. Vi ble møtt av Caretaker, huseier, kokk etc. tror de var 6 stykker på kjøkkenet totalt. Som trauste nordmenn var det litt i overkant for oss, men det gikk seg til etter hvert. Vi beholdt caretaker, en sympatisk herremann som laget frokost til oss hver morgen og som vi sendte hjem etterpå. Dagene ble tilbrakt på nærliggende hoteller med basseng og lunsj fasiliteter. Fant en koselig liten kafe, Hilda’s, her ble det mang en side i boka, med espressokanna som selskap. Tre generasjoner sprang og vartet opp gjestene. Vi bestemte oss for at her tar vi nyttårsmiddagen. Som de eneste gjestene ble det vartet opp med de herligste retter. Fisk, kylling, diverse sauser og akkar. Etterpå ruslet vi bortover stranda. Mye folk som bare ventet på midnatt. O du hellige, all denne uforsvarlige bruk av sprengstoff. Et under at det gikk bra.

Etter nok en dag på standen begynte (etter det vi tror) akkaren og bevege på seg og den ene etter den andre gikk ned for telling. Feber, magekramper og diaré på 3 stykker. Kristian hadde bare en kort omgang, mens jeg & Sebastian ble slått ut. Så kom Jannik med feberrier.  Toppet med en liten lungebetennelse på svigermor var det en fin gjeng den siste uka….

Jeg ble hjemme, mens resten av familien fikk med seg en båttur inn i mangrovene under min rekonvalens. Her fikk de nærkontakt med både krokodiller og apekatter, renset føttene for død hud av fisker og sett hvordan kanelbark skrelles av trærne.

Turen er slutt for storfamilien og vi kjører nordover til Colombo. Etter å plassert Jannik på hotell for hvile, drar resten for en avskjedsmiddag i Colombo City. TGI Fridays serverte de herligste ”vestlige” retter. Godt for de som skal være på reisefot de neste 24 timer.
Tross all kjøring og sykdom hadde vi en herlig tid sammen med familien.

Vi blir i Mount Lavinia, Colombo, de neste dagene for å ordne opp med forlenget visum til Sri Lanka og nytt visum til Thailand. Og ikke minst samle litt krefter igjen. Vi er ikke helt der vi skal være…..

Bilder finnes her.