Nytt land, nye utfordringer. Nå var det Dubai som skulle overvinnes.

Oppgaven var i utgangspunktet enkel. Ta ut noen lokale penger, få noe mat og ta en taxi ned til cruise havna. Punkt 1 og 2 gikk greit og vi hadde all verden av tid. Taxi kø ble lokalisert, den var organisert av egen vakt. Spurte om taxisjåføren visste veien til cruisehavn, ”No Problem”. Vel, vi satt oss inn i taxien, og etter mye frem og tilbake fant vi ut denne taxisjåføren ikke visste hvor han skulle. Infodesk på flyplassen måtte vel vite noe. Inn igjen, men her ble forvirringen  stor. Engelsk er ikke førstevalget her nede og etter mye klabb og babb ble vi anbefalt å spasere over til avgangshallen. 5 minutters gange med bagasjen på slep og ny forvirring kom det endelig en foretaksom ung mann som kunne hjelpe. Skjønte problemet og hev seg over tastaturet og kom frem med en adresse. Full av pågangsmot bar det ut igjen for å finne ny taxi. Engelsken var igjen så som så, men han kjente i hvert fall gaten vi skulle til. Vi lot det stå til og dro avgårde. Downtown Dubai har litt mer trafikk enn Haugesund, tiden går, temperaturen stiger sammen med frykten for at vi ikke når frem i tide i det vi kjører opp og ned gatene. Alle forsøk på å forklare at vi skal på Cruise faller på stengrunn.

Med håret til værs og ’noenlunde’ rolig puls hos passasjerene, ble det proklamert fra sjåføren at her var det vi skulle, i alle fall i følge adressen vi hadde fått på flyplassen. Midt i byen. Det er da ingen cruiseskip her!
Det vi hadde kommet til var salgskontoret til cruiseselskapet. Etter å ha gitt klar beskjed om hva jeg syntes om informasjonen i forkant kunne den stakkars fyren, som var jo hyggeligheten sjøl gi sjåføren instrukser om cruisehavna og ja, vi nådde frem i tide endog på feil terminal og ny spasertur ventet i solsteik med bagasje og en liten labyrint av gjerder.

Innsjekk gikk smertefritt, bagasje avlevert og vi steg om bord. Hvor er heis spurte vi. 7 etasje her kommer vi, men så lett var det ikke. Feil heis. Tilbake i resepsjonen forklarte vi at  skulle på lugar 7143. Vi ble henvist til heis i andre enden, men ikke det heller nyttet. Når det er 5 heishus er det ikke lett å velge rett. Så etter å ha studert skipskartet på veggen og gitt F.. i ’closed-skiltet’ gikk vi gjennom restauranten, fant rett heis og endte opp i rett etasje. Med barer, salonger og restauranter på alle bauger og kanter tar det en dag og to for å gjøre seg kjent. De første dagene ble tilbrakt med soving og spising. Litt søvn å ta igjen. Abu Dhabi passerte i stillhet. Så den fra dekk! Foruten å spise frokost, lunsj og middag, har vi sovet formiddags- og ettermiddagslur, hatt et par turen på tredemølle bare for at kroppen ikke skal dø helt hen og sett sceneshow på kveldstid. Ikke alle tonene sitter hos dama som synger, men innsatsen er det intet å si på.

Neste dag våkner vi opp i Kor Al Fakkan. Her kom vi oss i hvert fall i land noen timer. Ingen store severdigheter her. Det mest spennende var vel Tax-Free butikken på kaien som solgte alt hva en sjømann trenger fra truser til elektronikk.

Dagen derpå legger skipet til i Muscat, og vi tar oss en rundtur med Hop-on/Hop-off buss rundt i Muskat.
Det er tydelig at det er olje og gass her. Sultanen kastet sin far fra tronen da han var 30 år gammel. Utdannet ved privatskole i England fra han var 16, studerte statsvitenskap og tok øverste militærutdanning i det engelske forsvaret, så han var vel litt skikket for jobben. Han har utnevnt seg selv til President, statsminister, utenriksminister og forsvarsminister. Moro med disse demokratiske landene. Han er visst er visjonær mann. Det bygges infrastruktur, skoler, helsevesen, opera og strandpromenader. For seg selv har han ’bare’ bygget et lite cruiseskip på 100 meter, et lite palass og egen landingsplass ved stadion (kan jo bli kø på veiene!). Det største bygget han har satt opp er Grand Mosque, med plass til 20 000 mennesker i storsalen. Gulvet i salen er dekket av et teppe som ble laget i Iran i løpet av 4 år av 600 kvinner.
Etter nok en natts cruising legger vi til kai på toppen av Hormuz stredet. Khasab består av flere fjorder, og med et lite tettsted hvor kun det militære hadde aktivitet frem til 1986. I den tiden måtte du måtte ha eget visum for å besøke plassen. Nå hadde de bygget Cruisehavn som var utgangspunktet for ”Norway of the Arabia”. Her hadde vi en fantastisk båttur innover en av fjordene. Høyeste fjell i fjorden var 800 meter, mens fjorden kun var 31 meter dyp.  Innerst lå ”Mad mans island”. Her bygget engelskmennene en telegrafstasjon i 1650. Første telegram som ble sendt herfra brukte 4 måneder til London og var en del av bindeleddet mellom India og England. Grunnen til at det ble kalt ”Mad Mans Island” er at etter 6 måneders ute stasjonering på en øy, 50×50 meter, ble de fleste litt rare i hodet.  Pratet med noen engelskmenn  om dette medførte sannhet, og de kunne bekrefte at utrykket ”Going round the bend” stammet herfra og brukes den dag i dag.

Etter nok et show om bord og en bedre middag seiler vi inn til Dubai igjen. Ny runde med Hop-on/Hopp-off buss rundt i byen. Hele rundturen tok 2,5 timer så det ble kun 2 stopp. Mall of The Emirates, gigantisk shoppingsenter med egen slalåmbakke og  Burj Khalifa, verdens høyeste bygning på 830 meter. Den største opplevelsen er vel og sitte i annen etasje på bussen og se på ’galskapen’. Ikke minst er The Palm et interessant skue. Kunstig oppbygd øy utenfor stranda i Dubai, med hotell Atlantis i enden. Dette er et gigantisk hotell med sine 1500 rom, badeland og akvarie med 65000 arter, delfinshow og også med mulighet for å dykke i akvariet. Dagens Palm er kun første av 3 stykk som skal bygges. Rett nord for Palm ligger ’The World’. Her er det laget en øy for hvert land. Norge er så langt at det har fått 2 øyer…Burj Al Arab (hotellet som ser ut som et seil) er verdens eneste 7 stjernes hotell. Minste rom er på 169 kvadrat, mens det største er på 780 kvadrat……

Neste stopp er Pattaya, Thailand, her skal vi møte Walther for utveksling av thai-tips. Skal bli godt ”å komme hjem” til Thailand med god mat, temperatur og massasje….

Bilder finnes her.