Vi flyr fra Ho Chi Min til Bali med Tiger Air, en flytur på rundt to timer og lander i Denpasar. Turen går fint og vi finner oss en taxi som kjører oss til hotellet i Denpasar. I utgangspunktet tenkte vi at det ville være lurt å starte der, midt mellom strendene i øst og vest,  men der tok vi skammelig feil. Endte midt i heksegryta av trafikk og kaos på alle kanter. Hotellet var ikke noe å skryte av, på bildene ser det jo veldig bra ut, men når bassenget nesten ligger på fortauet og restauranten er ikke åpen pga. oppussing kjenner vi at vi blir maktesløse begge to. På toppen av det hele er Eivind nedsylta i forkjølelse og det eneste bra med stedet akkurat da er at i nabohuset ligger en Starbucks. Vi bestemmer oss for å dra videre og på anbefaling finner vi hotell i Candi Dasa. Før vi setter nesa østover tar vi turen innom Sanur og Kuta som er populære reisemål. Vi bruker bare en dag her og ser oss litt om og finner fort ut at dette er hektiske og travle steder mens vi søker ro og fred. Og det finner vi i Candi Dasa.

Crystal Beach Hotel for backpackere er et deilig sted å være og her blir vi i fem netter. Fru Hotell er bare søt og veldig hjelpsom, disker opp med de deiligste retter til frokost, servert ute i paviljongen med utsikt over havet. Det er et vakkert sted, her er fred og ro om en ønsker det. Svømme i havet eller  ligge ved bassenget og lese bok. Vi bor i en egen leilighet over to etasjer med AC. Utluftningsenheten står på badet som er i første etasje. Men her er det så tett  at luften slipper ikke ut og vi har bad som nærmer seg sauna temperatur. Så er det ikke varmt ute så er det også varmt inne. Og etter at fru Hotell hadde vasket og skrudd av AC, kan man trygt si at fryse , det skulle vi ikke være i fare for. Vi fikk oss en god latter og så må man gjøre det beste utav det. Eivinds forkjølelse slipper taket og jeg overtar i fullt monn. Med feber ligger jeg strekk ut i senga et par dager og kvikner til litt etter litt. Mens jeg ligger strekk ut er Eivind ute på moped eventyr til nærliggende byer, opp i fjellene og ser seg om der. Med backpackere på stedet fikk vi høre mange historier en kveld over pizza sammen. Mange varianter og kjekt å få nye impulser og ideer til  nye reisemål.

Candi Dasa var en koselig småby med en hovedgate hvor det lå både hoteller og restauranter på rekke og rad. Men koselig allikevel. Vi fikk bare fem overnattinger på Crystal Beach, men fant oss et kjekt hotell  inne i  selve byen hvor vi ble i nye fire netter. Her nyter vi dagene ved havet og jeg kommer meg fra forkjølelsen. En lokal fisker tar oss med til Blue Lagoon hvor vi snorkler og ser på hva havet byr på. Flotte korallrev, fisker i all verdens farger, store og små, i klart og varmt hav. Vi tar en moped tur til Padang Bai, et nærliggende lite tettsted for å ta en titt der.  Dette er en liten havneby med båtavganger over til Lombok og Gili Islands. Dette er nok også et paradis for dykkere for det var så mange turer og kurs en kunne ta med dette som utgangspunkt. Så hadde vi en artig opplevelse på stedet vi spiste lunsj. Ofte spør servitørene hvor vi kommer fra, og hun tippet på alle land unntatt Norge, og da vi sier at vi er fra Norge lyser hun opp og sier statsministeren deres Jens Stoltenberg har vært her og spist hos oss.  Så peker og viser hun frem bilde som henger på veggen av Stoltenberg sammen med familien, de hadde vært her på ferie og dykket. Vel og merke var dette noen år siden, men det var en kjekk hendelse.

23.oktober feires Galungan på Bali, en hinduistisk feiring, hvor de feirer at det gode seirer over det onde. Hele byen pyntes med høye vimpler laget av bambus, det legges ut offergaver på gatene og i alle templene og folket pyntet seg i sine tradisjonelle drakter. Guttene og mennene i skjorte, et fint bånd som brukes til hodeplagg og sarong. Damene likeså men de bruker ikke hodeplagg.  Barna har skolefri og det en liten ferie i forbindelse med feiringen. Hele dagen valfartet det folk til tempelet hvor de ba og offergaver ble gitt. Vi kledde oss anstendig og tok turen til templet vi også . Sjefen på hotellet hadde helgrillet to griser som offergaver, de ble båret andektig frem til alteret og ofret til gudene. Etter at gudene hadde velsignet offeret,  tok de grisene med hjem og hadde festmåltid for alle ansatte med familie og venner. Indonesia er et muslimsk land, bortsett fra Bali hvor flesteparten av befolkningen er hinduister.

Rendevouz ble vårt faste sted å spise på, en fin restaurant helt i sjøkanten og med nydelig god mat. Med vind i håret, solnedgang, god mat og drikke hadde vi fine kveldsstunder her.
Etter deilige dager i Candi Dasa er vi i tvil hvor vi skal dra, Ubud eller Gili Islands. Etter en prat med resepsjonisten på hotellet som snakket varmt om ’The Gilis’, var saken avgjort. Han ordnet med båtbillett og transport, enkelt og greit.
Bilder finnes her.

Gili Islands består av tre små øyer, Gili Trawangang, Gili Meno og Gili Air ca. to timer med båt fra Padang Bai, Bali. På den siste etappen fra Trawangang til Air valgte vi å gå opp på båttaket og sitte der for å nyte utsikten. Så benket vi oss til  en ca tolv stykker, deriblant en litt skrøpelig eldre fransk dame, satt oss ned og turen startet. Og vi hadde ikke før kommet i gang før den første sjøsprøyten kom, pytt, pytt litt våt kan man jo tåle å bli. Men det var ikke nok med litt for før vi visste ordet av det sto sjøsprøyten over oss og vi var klissvåte alle mann. Det ble litt kaotisk der oppe med kameraer og håndbagasje som måtte komme under presenning mens vi stadig ble våtere og våtere. Verst var det for den eldre damen som hadde lagt seg ned for å nyte sol og varme. Hun klarte ikke å reise seg opp og strevde fælt, men nå er jo jeg ute og reiser med en reddende engel og han stilte opp, til stor takknemlighet fra den eldre damen. Hun takket også meg etterpå for at Eivind hadde hjulpet henne. Som dere forstår det var noen hektiske 5 minutter over til Gili Air, men det ble jo lått og løye da vi gikk av båten som drukna katter, satt oss i hest og kjerre opp til hotellet, hvor vi kom dryppende inn i resepsjonen.

Øyene er forholdsvis små, ingen biler eller mopeder. Fremkomstmiddel er sykkel, hest og kjerre eller beina.  Vi gikk rundt Gili Air på halv annen time så øya er ikke stor, men den er veldig koselig. Vi hadde booket hotell for tre netter, men ble i elleve. De første seks nettene på Gili Air Hotell helt nord på øya i sjøkanten. De siste fem på østkanten hvor det var mer liv og røre. Banana Cottages var et veldig hyggelig sted å bo, de hjalp med det meste. Leide sykler her, fikk byttet bøker og de ordnet med båt og buss billett til Ubud for oss.
God frokost fikk vi servert på terrassen, dagene var bare herlige her. Vi fikk sett noen flotte solnedganger på Matahari bar og noen ganger kan man få en fornemmelse av hippi- tiden fremdeles lever i beste velgående her. Her er det fri flyt av både det ene og det andre.

Også her fikk vi med oss en snorkletur, vi hadde fire forskjellige stopp for snorkling, den ene sammen med havskilpadder. Det var et flott og majestetisk syn, der de svømte sakte rundt i havet. Eivind kunne ikke dy seg og svømte ned for å hilse på og klappe, han fikk et surt blikk tilbake og trakk seg stille og rolig unna. Eivind er som en fisk i vannet og koser seg i dette elementet. Tror han savner gutta for lek og moro i vannet. Så det er godt de kommer til jul.

Lenge siden vi har snakket om mygg, men det har vært overkommelig de siste månedene, heldigvis. Men hva har man på Gili, jo det er fluer, i hopetall. Og er ikke mygg irriterende så vet vi vel alle at fluer er vel så intense og nærgående. Det verste var når vi skulle spise, følte under noen måltider (ikke på kvelden) at vi ble helt invadert av fluer og vifta med armer og bein og prøvde som best vi kunne å få i oss maten. Jeg er på grensen til å miste appetitten under slike forhold, litt fisefin kanskje. Men nok om fluer.

Nå yoga. Overalt på øya så bi skilt til H2O yoga senter og siden vi har spøket om at vi skulle starte med yoga helt siden vi dro hjemmefra (jeg har til og med  en yoga-bok med) fikk jeg Eivind med og vi syklet avgårde begge to med friskt mot. Dette var et kjempehyggelig sted med veldig kjekke folk. Vi traff en norsk dame som hadde vært på tolv ukers intensiv yoga-kurs og som skrøt uhemmet av stedet. Her kunne man bo samtidig som man var på kurs, det var jo midt i blinken for henne og mange av de andre kursdeltakerne. Så benket vi oss til inne i paviljongen på hver vår matte og kom i gang. Og for stive kropper gjorde dette veldig godt, halvannen time med bøy og tøy. Vi følte oss bedre etterpå og kom tilbake flere ganger.

Vi er også veldig gode på å slappe av, bare late oss og nyte roen. Scallywags var en slik plass, restaurant og strand med de deiligste tjukkeste madrasser på solsenga som vi ikke hadde vært borti før. Det var nye og rene stretch-laken på madrassen og store, tykke og  myke håndklær. Her var vi et par dager, bare lata oss. Lå under en paviljong i skyggen og leste (Eivind også), badet, tok  en liten høneblund etter deilig mat i restauranten og med noe kaldt i glasset var dette toppers dager. Leste Brobyggerne av Jan Guillou her og storkoste meg med den, anbefales på det varmeste. Eivind har svingt seg rundt med Jo Nesbø og er nesten i mål, hurra.

Gili er over og vi skal til Ubud hvor vi skal møte Anita og Christer.

Bilder finnes her.