Gili Islands består av tre små øyer, Gili Trawangang, Gili Meno og Gili Air ca. to timer med båt fra Padang Bai, Bali. På den siste etappen fra Trawangang til Air valgte vi å gå opp på båttaket og sitte der for å nyte utsikten. Så benket vi oss til en ca tolv stykker, deriblant en litt skrøpelig eldre fransk dame, satt oss ned og turen startet. Og vi hadde ikke før kommet i gang før den første sjøsprøyten kom, pytt, pytt litt våt kan man jo tåle å bli. Men det var ikke nok med litt for før vi visste ordet av det sto sjøsprøyten over oss og vi var klissvåte alle mann. Det ble litt kaotisk der oppe med kameraer og håndbagasje som måtte komme under presenning mens vi stadig ble våtere og våtere. Verst var det for den eldre damen som hadde lagt seg ned for å nyte sol og varme. Hun klarte ikke å reise seg opp og strevde fælt, men nå er jo jeg ute og reiser med en reddende engel og han stilte opp, til stor takknemlighet fra den eldre damen. Hun takket også meg etterpå for at Eivind hadde hjulpet henne. Som dere forstår det var noen hektiske 5 minutter over til Gili Air, men det ble jo lått og løye da vi gikk av båten som drukna katter, satt oss i hest og kjerre opp til hotellet, hvor vi kom dryppende inn i resepsjonen.
Øyene er forholdsvis små, ingen biler eller mopeder. Fremkomstmiddel er sykkel, hest og kjerre eller beina. Vi gikk rundt Gili Air på halv annen time så øya er ikke stor, men den er veldig koselig. Vi hadde booket hotell for tre netter, men ble i elleve. De første seks nettene på Gili Air Hotell helt nord på øya i sjøkanten. De siste fem på østkanten hvor det var mer liv og røre. Banana Cottages var et veldig hyggelig sted å bo, de hjalp med det meste. Leide sykler her, fikk byttet bøker og de ordnet med båt og buss billett til Ubud for oss.
God frokost fikk vi servert på terrassen, dagene var bare herlige her. Vi fikk sett noen flotte solnedganger på Matahari bar og noen ganger kan man få en fornemmelse av hippi- tiden fremdeles lever i beste velgående her. Her er det fri flyt av både det ene og det andre.
Også her fikk vi med oss en snorkletur, vi hadde fire forskjellige stopp for snorkling, den ene sammen med havskilpadder. Det var et flott og majestetisk syn, der de svømte sakte rundt i havet. Eivind kunne ikke dy seg og svømte ned for å hilse på og klappe, han fikk et surt blikk tilbake og trakk seg stille og rolig unna. Eivind er som en fisk i vannet og koser seg i dette elementet. Tror han savner gutta for lek og moro i vannet. Så det er godt de kommer til jul.
Lenge siden vi har snakket om mygg, men det har vært overkommelig de siste månedene, heldigvis. Men hva har man på Gili, jo det er fluer, i hopetall. Og er ikke mygg irriterende så vet vi vel alle at fluer er vel så intense og nærgående. Det verste var når vi skulle spise, følte under noen måltider (ikke på kvelden) at vi ble helt invadert av fluer og vifta med armer og bein og prøvde som best vi kunne å få i oss maten. Jeg er på grensen til å miste appetitten under slike forhold, litt fisefin kanskje. Men nok om fluer.
Nå yoga. Overalt på øya så bi skilt til H2O yoga senter og siden vi har spøket om at vi skulle starte med yoga helt siden vi dro hjemmefra (jeg har til og med en yoga-bok med) fikk jeg Eivind med og vi syklet avgårde begge to med friskt mot. Dette var et kjempehyggelig sted med veldig kjekke folk. Vi traff en norsk dame som hadde vært på tolv ukers intensiv yoga-kurs og som skrøt uhemmet av stedet. Her kunne man bo samtidig som man var på kurs, det var jo midt i blinken for henne og mange av de andre kursdeltakerne. Så benket vi oss til inne i paviljongen på hver vår matte og kom i gang. Og for stive kropper gjorde dette veldig godt, halvannen time med bøy og tøy. Vi følte oss bedre etterpå og kom tilbake flere ganger.
Vi er også veldig gode på å slappe av, bare late oss og nyte roen. Scallywags var en slik plass, restaurant og strand med de deiligste tjukkeste madrasser på solsenga som vi ikke hadde vært borti før. Det var nye og rene stretch-laken på madrassen og store, tykke og myke håndklær. Her var vi et par dager, bare lata oss. Lå under en paviljong i skyggen og leste (Eivind også), badet, tok en liten høneblund etter deilig mat i restauranten og med noe kaldt i glasset var dette toppers dager. Leste Brobyggerne av Jan Guillou her og storkoste meg med den, anbefales på det varmeste. Eivind har svingt seg rundt med Jo Nesbø og er nesten i mål, hurra.
Gili er over og vi skal til Ubud hvor vi skal møte Anita og Christer.
Jannik & Dankel's Sabbatical 