Singapore var bare så forskjellig fra det vi har vært vant til de siste månedene, det ble en stor overgang. Her var det rent, men det var dyrt, her kunne man faktisk gå på fortauene, det var en travel og hektisk by som hadde mye å by på. Leste i en guide bok at hvis Singapore er det første landet i Asia en besøker skal en ikke venne seg til de gode vanene her som: fortau å gå på  og at det er rent og ryddig  overalt. Det blir det fort en slutt på når en besøker  andre Asiatiske land. Det kan vi skrive under på.

Metroen fant vi utav og kom oss rundt i byen. Her er mange flotte, spektakulære bygg som er verdt et besøk. Nede ved havna ligger mange av de og vi vandret rundt i varmen og syntes selv vi fikk med oss en hel del. Helt tilfeldigvis kom vi over en Danse Festival plakat, det viste seg at det var åpning samme kveld og vi fikk oss billetter til åpningsforestillingen. Det var en  flott forestilling i Esplanade Theatres On the Bay  med Crupo Corpo ensemble fra Brasil. Jeg storkoste meg mens Eivind sov seg gjennom store deler av forestillingen, sliten etter en lang dags vandring i storbyen. Festivalen varte en uke og det var forestillinger både inne og ute, de ute var gratis for alle. Dag to hoppet vi på en guide-buss som kjører rundt i byen. Det er kjekt for da for man sett mye på en gang. Elvecruise måtte også til, vi var på toppen av Marina Bay Sands hotell og på utstilling i The Orchid hvor vi så to flotte utstillinger. Den ene var 50 utvalgte bilder fra National Geographics, spennende med forklarende tekster til hvert bilde fra rundt i hele verden. En tur innom Little India fikk vi også med oss, her kokte det av folk, butikker, masse farger, markeder og stor ståhei. Det var visst en høytid pågang av et eller annet slag.
Singapore var flott, rent og pent,  og etter fire dager her venter nok litt hurmelhei igjen for Bali er neste stopp.

Eivind spør meg en dag om jeg har hjemlengsel. Selv har han ikke det så lenge han vet at de hjemme har det bra. Men jeg må nok innrømme at jeg innimellom lengter hjem. Gutta, familie, venner og ikke minst faste rytmer og rutiner. Bare det å gå i butikken å handle og  lage mat. Nå har vi ikke laget mat på tre måneder, gjort huslige sysler, stullet og stellet i heimen. Rart med det, men det er godt med faste rytmer, men antageligvis kommer jeg til å savne denne friheten vi har nå,  når vi kommer hjem. Gutta har det bra på hver sin kant av landet. Kristian på UiB, bor i kollektiv og har det fint. Sebastian på Musikkhøgskolen i Oslo og har det som plommen i egget. Vi skyper med de, og de både låter og ser godt begge to. Skal bli godt å få de sørover til jul ja.

Vi har også med oss en Mac og en I-pad så vi får med oss nytt hjemmefra, det er kjekt å følge med på hva som rører seg hjemme. Nå er det vel kaldt hjemme i Norge, og tykke gensere og jakker er vel funnet frem. Vi går fremdeles bare i sandaler og lette klær, for varmt og godt det er det her. Koser oss også med norsk TV, hvis vi er heldige å finne et bra trådløst nett, får vi sett bla. Skavlan og Lindmo. Eivind har også lastet ned en del serier og akkurat nå er vi på tredje sesong av The Wire. Dagene går fort og vi har nå vært på reis i hundre dager og desember nærmer seg med stormskritt. Vi koser oss i hverandres selskap og har det bra begge to.

Nå har det vært mye snakk om tyfonen som slo ned på Filippinene og nå i Vietnam. Vi har ikke vært berørt og er fremdeles på trygg avstand.

Bilder finnes her.