Cruiset og UAE er slutt og vi gjør oss klar for Thailand igjen.  Eivind har hatt kontakt med Walther- Nordahl Sørensen på FB og vi avtaler å treffes i Pattaya for å hilse på og utveksle reisetips. Flyet fra Dubai er selvsagt forsinket, det er midnatt og vi begynner å bli trøtte og slitne etter en lang dag. Omsider entrer vi Air Oman flyet og reisen er omsider i gang, det er jo like spennende hver gang en flyr om natta om det blir noe søvn. Men etter en film og mat sovner vi begge to og før vi vet ordet av det er vi fremme i Colombo for mellomlanding. Da flyet vårt i utgangspunktet var forsinket er det liten eller ingen ventetid i Colombo før neste flight. Igjen sovner jeg som en stein på flyet mens Eivind ikke får sove og ser film istedenfor. Ulempen med fly og air-condition er at jeg blir så forkjøla. Nesa er tett og ørene  likeså, har dotter i timevis etterpå og føler meg heller uggen. Igjen lander vi i Bangkok som var utgangspunktet for turen da vi startet i juli. Vi gleder oss i grunnen begge to til å komme tilbake til Thailand, vi trivdes godt her den første måneden på tur. Det er noe med menneskene, kysten, øyene, kulturen, maten og massasjen som vi likte veldig her, som Eivind skrev i sist blogginnlegg, skal bli godt å komme “hjem” . Så her er vi da tilbake i Thailand og Pattaya venter. Walther har vært så grei å ordne med overnatting til oss så det slipper vi å tenke på denne gangen. Vi tar en taxi fra flyplassen, ca. 2 timer i bil og blir møtt av Walther og hans venn Sonthaya som han er på besøk hos. Det ble et hyggelig møte, og vi hadde noen koselige kvelder sammen. Det var også fint å få informasjon om hvem, hva, hvor i denne byen som oppleves som ganske stor og kaotisk. De første dagene holder jeg meg inne og Eivind tar ut på egne eventyr. Vi bor på Jomtien Beach  og her kreler det av russere i alle former og fasonger, for ikke å tråkke noen på tærne, opplever vi de som lite sjarmerende og ofte veldig uhøflige. Det var rart å se hvordan de hadde inntatt bydelen der vi bodde, nesten all skilting var på russisk så vel menyene på kaféer og restauranter.
Langs stranda kan en ta lokal transport, biler med  lasteplan kjører frem og tilbake i ett sett, og for 2 kroner kommer du langt avsted. Veldig grei måte å forflytte seg på. Pattaya er altså full av russere og skandinaver. Det er ikke mange nordmenn vi har truffet på veien, men her er de mange med andre ord. Walther kommer med noen forslag til hva vi kan gjøre og steder og besøke. Nå var ikke vi så lenge i Pattaya og vi rakk ikke innom alt men fikk med oss noe. Et besøk i den Norske sjømannskirken, en tur innom tannlegen og så besøkte vi et slags museum kalt Art in Paradise.

Det var veldig koselig å besøke sjømannskirken, det var mitt første besøk på en norsk kirke i utlandet. Her ble vi møtt av mange hyggelige norske mennesker, praten gikk på norsk og vi fikk en følelse av å være hjemme. Her hadde de varmt vaffeljern og vi fikk oss en deilig vaffel med ekte hjemmelaget syltetøy, det smakte godt. Kateketen som jobber her kom og holdt oss med selskap, fortalte om livet i kirka og om arbeidsoppgavene som hørte med. De stortrivdes og hadde jobbet lenge i utlandet, mener hun sa 17 år. Etter at vaffelen var spist opp fikk vi omvisning rundt om i bygget. Vi ble sittende lenge å prate før vi takket for oss og dro til Art of Paradise. Her har de malt bilder på gulv og vegger som gir en tredimensjonal følelse. Det var ganske artig og folk tok bilder og det var køer foran hvert maleri. Vi fikk ikke tatt mange bilder i Pattaya, det har seg slik at noen ganger blir fotoapparatet liggende hjemme, vi glemmer å ta det med. Men her fikk vi nå tatt noen bilder som dere kan se i billedgalleriet. På veien hjem drar vi innom en liten cafe som heter Sketch Book Art cafe, en liten perle hvor man kan senke skuldrene og nyte god mat i fred og ro. Det var en fin plass med masse kunst på veggene, gjenbruk av møbler og glade farger. Tannlegen ja, her fikk vi oss en overhaling på tanngarden, og det kjente vi at vi trengte begge to. Profesjonell tannlege og mye rimeligere enn hjemme. Alltid litt skeptisk til leger og tannleger i utlandet, men vi har så langt bare hatt gode erfaringer. Det nærmer seg slutten på Pattaya for oss og siste kvelden er vi ute på en fransk restaurant sammen med Walther og Sonthaya. Nydelig god mat, mye lått og løye, med andre ord en veldig kjekk kveld. Før vi gikk hver til vårt den kvelden leste Walther et dikt for oss som han har skrevet. Det var et veldig fint dikt og så er vi heldige å få dele  det med dere. Vi takker Walther og Sonthaya for god hjelp og hyggelig møte og  drar videre til Hua Hin neste dag.

HERFRA TIL KJÆRLIGHETEN

I skumring svant min elskede fra sjelen i seg selv,
han søkte etter dagene med annerledes kveld.
Min ridderknekt red mareritt til bekmørket bak måne,
og byttet hud i måneskinn som alle kunne låne.

Nattsøk etter nattsøk, min elskede ble borte
han søkte noe inderlig, en rolle i ny skjorte.
Så, i bekmørket bak måne tok min elskede sitt skritt
der gjorde han seg virkelig, slik han mente han var blitt.

Du nattens himmelhvelving, er min elskede ombord?
– en seiler i en skjorte med sitt albuerom som ror.
Du stjerne over Betlehem, blås seilasen over blåne,
bring ingenting tilbake i fra bekmørket bak måne.

I skumring svant min elskede fra sjelen i seg selv,
og i  mørket etter lyset, sorterer natten dag fra kveld.
En frostnatt i mitt hjerte kjølte kjærligheten fort.
Åh! Om jeg kunne dø for den, men ville jeg gått bort?

Walther-Nordahl Sørensen

Så pakker vi oss ut av hotellet i Pattaya, og drar for å finne minivan som vi skal busse med videre sørover. Målet er et lite sted som heter Ban Krut, men vi bestemmer oss for å dele opp turen og dra innom Hua Hin på veien. Gatene i Thailand deles inn i soi’er, ut ifra en stor hovedgate,  soi 1, soi 2 og så videre. Vi skulle til Pattaya soi 10 og regnte med at det skulle være en enkel sak. Men nei, så enkelt var det ikke, for adressen var Pattaya Thai soi 10, og det var noe helt annet. Etter noe klabb og babb kommer vi til riktig adresse og bussen er lokalisert. Vi stues inn og plukker opp flere passasjerer langs ruta, trafikken er stor og vi står mye i kø så dette tar tid igjen. Etter fem timer er vi fremme, det er blitt mørkt og vi har ikke booket overnatting på forhånd. Hua Hin er en stor by og overnatting viser seg å ikke by på noe problem. Hotellene ligger tett som hagl og en kan velge å vrake på øverste og nederste hylle. Hua Hin er mye det samme som Pattaya, en stor ferieby som også her huser mange nordmenn og skandinaver. Men vi får ikke noe særlig inntrykk av byen med bare to overnattinger, en tur på stranda og en liten rusletur i nabolaget er det hele vi får tid til. Det fineste vi så her var nok jernbane stasjonen, den var i gammel stil og godt holdt. Og her ble vi noen timer for toget var forsinket, “what a suprise”, som alt annet i dette landet. Etter et par timer på toget går vi av i ensom majestet  på et øde og forlatt sted, ser på hverandre og lurer på hva i all verdens dager gjør vi i Ban Krut??

Ban Krut fikk vi anbefalt av Angie og Hendrich som vi møtte på Maldivene. Dette stedet dro de til hvert år og hadde funnet sitt  paradis. En adresse til overnatting hadde vi fått av de og fikk en tuk- tuk til å kjøre oss dit. Han snakket ikke et ord engelsk, men han hadde en liste over hoteller og resorter som han kom frem med. Da var det bare å peke ut hvor vi skulle for sjåføren. Heller ikke denne gangen hadde vi ordnet med overnatting, men da vi kom frem til Ruentalay Resort hadde de ledige hytter. Resort var gjerne å ta litt hardt i selv om det nå en gang heter det, vil vel heller kalle stedet for en god gammaldags campingplass. Hyttene ligger helt ved stranda og plassen er fin og koselig med vennlig og hyggelig betjening som hjelper til med det aller meste. Og hjelp måtte vi ha etter den første natta på knallharde madrasser med plast beskyttelse. Vi kavte og vrei oss, klamme og svette på den harde madrassen med skai trekk. Bingo hjalp til med først en overmadrass, før han senere på dagen kom med en til. Da rigget vi oss til og vi fordelte etter beste evne, og  da ble vi  liggende som “Prinsen og Prinsessen på erten” med to overmadrasser. Som sagt er dette et  lite tettsted, en gate utgjør selve sentrum, her er et flott tempel som ligger nydelig til på en høyde, resorter og restauranter av ymse slag. Stranda er lang og palmene står tett i tett, her har en mulighet for å være helt for seg selv og nyte dagene med sol, varme og hav. Ønsker en fred og sjelero må dette være plassen, her går alt i rolig tempo, ikke noe stress, lite trafikk og bare lyden av bølger som skyller innover stranda. Vi lurer på om det blir litt rolig for oss, men etter en dag er vi landa og nyter uka her. Sykkel på plassen er til gratis utlån og vi pedaler hit og dit, en tur innom den lokale kafeen for en espresso, en matbit ved en av restaurantene langs stranda, så hjem for å bade og hvile litt. Vi er gode på å roe det ned og koser oss med bok, sytøy, filmer, sove, bade og late oss. Det er ikke verst dette livet heller gitt. Som dere forstår er det ikke mange attraksjoner her men tempelet Phra Phut Kiti Sirichai Pagoda besøkte vi en av dagene. Det ligger flott til på en høyde og vi ser opp på det fra stedet der vi bor. Det er et vakkert utsmykket tempel med Buddha statuer, glassmalerier og veggmalerier. Det er også frodig i Thailand nå, grønt og fint, blomster og trær med de vakreste farger. Men temperaturen stiger her for hver dag, april og mai er visstnok de varmeste månedene her, så nå må vi stålsette oss for mer varme.  Skygge er kjærkomment, men selv i skyggen renner svetten. Ut å gå turer er nesten for mye av det gode, men vi er fortsatt gode på dårlig timing. Finner oss stadig vekk på tur på den varmeste tiden av døgnet. Noe lærer man aldri…. Vi hadde også en dag med regn og vind, det er lenge siden, det var faktisk godt med en regndag. Der vi bodde var plassen dekket med kokosnøtt trær og i vinden kom det dalende både en og to fra oven. Da er det best å passe på så en ikke får en nøtt i hodet, det ville blitt en heller trist affære. Satt ute på terrassen og så at de kom dalende, store og tunge. De er ikke så søte og små som de vi får kjøpt hjemme, disse er store, grønne eller gule på farge. Og de veier litt ja, opptil tre kilo. De små søte vi får kjøpt hjemme er bare selve kjernen av den store nøtta. Nøtta skrelles og vi får kjøpe den innerste kjernen med melk hjemme. Noen steder tror jeg nå en får kjøpt de store grønne kokosnøttene hjemme også. Fibrene som er skrelt bort,  tørkes og brukes til så mangt, som tauverk, matter og børster. Skallet brukes til skåler, dekke røtter på trær og så brukes det til brensel.

I skrivende stund har jeg akkurat hatt en prat med søskenbarnet mitt Astrid, hun og mannen Åge kommer til Thailand i midten på april. Det blir utrolig kjekt, vi gleder oss til å være sammen med de i to uker. Nå begynner arbeidet med å finne utav hvor vi skal være, har noen ideer, men de må vi lande først.

Øya Koh Tao er vårt neste reisemål, en liten øy som visstnok skal være et dykke og snorkle paradis. Vi gleder oss!!

Bilder finnes her.

Nå sitter vi på en heller sliten busstasjon i Ko Khong (Kambodsja) og venter på bussen som skal ta oss til Sihanoukville. Flotmyr er rene paradiset i forhold!! I kaoset her benytter jeg tiden til å skrive litt fra de siste ukene.

De to siste ukene har vi fartet litt rundt. Etter Ko Samet dro vi til Ko Chan og var der i 3 netter. Det er tydelig at det er lavsesong på denne tida, lite folk på hotellene, mange butikker og restauranter er stengte, hotellene pusses opp og gjøres fine til høysesongen starter i november. Ko Chang var en relativt stor øy, frodig og med høye fjell. En av de store attraksjonene her var elefant ridning, jeg nøyde meg med å se på de store flotte dyra som faktisk såg ut til å ha det bra. Moped i to dager tok oss rundt store deler av øya og vi fikk sett mye. Midt ute på bygda punkterte vi og lurte på hva i alle dager gjør vi nå? Men rett rundt hjørnet lå grønnskashandleren og der kunne vi få fikset dekket. Bare vent en times tid så er han her, ja, det kunne jo bety så mangt… Imens fant vi oss en cafe og satt og ventet der i regnet og mens mørket falt på. Tro det eller ei da vi var tilbake var dekket nesten klart og vi betalte 30 kroner til en hyggelig reperatør.

Det er nå en gang slik at vi føler at vi blir lurt overalt, de smiler og er så hyggelige……har hatt noen opplevelser med det ja. Man blir bokstavelig talt overfalt av folk som vil selge deg noe enten det er taxi , tuk-tuk eller buss. Og så er det å famle seg frem i virrvaret av folk, det er varmt og hodet fungerer ikke alltid like godt. Men det har gått bra så langt. Det kom inn en buss her nå og da løper 10-15 unge gutter frem og vil tilby taxi, tuk-tuk eller moped til de reisende. Og de henger på og maser og spør ” hvor skal dere?”. Føles verre her i Kambodsja enn i Thailand, men det finner vi jo fort utav de neste ukene.

Etter Ko Chang dro vi til Trat og overnattet der en natt før vi ble hentet på hotellet og kjørt ut til ferjeleie som skulle ta oss til Ko Kood. På taxien traff vi søte Sarah (26) fra Sveits som skulle på samme resort som oss. Det ble et veldig kjekt bekjentskap, hun hadde reist rundt alene i en mnd. og var klar for litt selskap. Vi hadde tur rundt på øya på moped sammen, fikk sett og badet i et fossefall. Det var faktisk en fin opplevelse. Dette var et slikt fossefall som blir brukt i reklamer. Denne øya hadde mange flotte perler strødd utove og vi bodde på en av de. Her var stille og fredelig, deilig strand med gode bølger, flott cabin med havutsikt, massasje i det fri (med palmesus, solnedgang og sus i palmene, kan det anbefales på det sterkeste), sol, vind og blå himmel. Det var en god plass å være. En dag var vi ute i kajakk og prøvde å surfe på bølgene, det var nok et syn for guder, for etterhvert stimlet alle de ansatte på hotellet til for å se. Fniste og lo gjorde…..ble rene attraksjonen.

Å ta Taxi er også en opplevelse. Taxien er en pic-up hvor det er plassert to benker på lasteplanet (Sangtew).  Bagasjen blir ofte plassert på taket eller den stues inn sammen med de reisende. Gjerne 12-14 mennesker stuet inn. Da er det trangt om saligheten kan man trygt si. Noe form for sikkerhet finnes ikke, her sitter vi og dingler da. Passasjerer kommer på etterhvert langs veiene, lokalbefolkning så vel som turister. Man kommer langt for en billig penge også her.

Trat var også en spennende liten by, en mellomstasjon for alle som skal videre enten til storbyer, kambodsja eller ut til øyene. Hotellet vi ble anbefalt var heller en sær opplevelse. Det var en gammel bygging som hadde sett sine bedre dager og vi besto ikke intellegenstesten kan man trygt si. Ikke var der vann, air-condition fikk vi ikke til å virke og døra klarte vi ikke å låse. Men det ble orden på alt etter litt hjelp av en piccolo. På vandring gjennom gatene fant vi et koselig gjestehus som vi kom tilbake til og overnattet på før vi skulle til Kambodsja. Her var rene rom, god mat, hyggelig betjening og beliggenheten var helt topp. En god opplevelse med andre ord.

Som det blir sagt er Thailand omtalt som “smilets folk” og det med rette. Det kryr og myldrer av disse smilende menneskene overalt. De kjører, sykler eller er på moped og trafikken oppleves som kaotisk for oss regelryttere. Bilbellter er det ikke i mange biler nei. Hjelm er brukt av bare noen og da helst av de voksne mens barna sitter uten. Hele familier på en moped er helt vanlig, det tekstes eller snakkes i mobil, hund er også helt vanlig å ta med og det fraktes varer i store mengder. Ikke som hjemme akkurat.

Mat blir solgt overtalt, på egne matmarkeder eller på fortauene. Da kommer de kjørende med sidevogn på mopeden, fyrer i gang grillen og lager de herligste retter. Vi har ikke vært så vågelige, men har prøvd grillet kylling og noodelsuppe. Prøver å passe på at det kommer rett fra grillen. Magetrøbbel har vi hittil vært skånt fra. På markedene kreler det av folk, Eivind som er iallfall et hode høyere enn de fleste her har god oversikt så han får sett mye av ståheiet. Samtidig dunker han oppi markiser og dørkarmer overalt. Man kan få kjøpt det aller meste på disse markedene og til en billig penge. Her selges alt fra mat, drikke, stoffer, klær, sko, kosmetikk, hvitevarer etc. etc.

Som sagt før er maten her ordentlig god og vi har spist de herligste retter. Er vi heldige får vi servert maten samtidig, ofte kommer de hver for seg. Vi hadde en opplevelse på Ko Chang hvor vi bestilte grillet fisk med grønnsaker og ris som tilbehør. Risen og grønnsakene kom nå etterhvert og vi lurte på hvor i alle dager blir det av fisken. Den lå på grillen og 30 min. senere ble den servert. Da hadde vi spist opp tilbehøret og fisken var tørr og kjedelig på smak. Og hele måltidet ble bare en irritasjon…. men vi ble nok en erfaring rikere.

Det er fortsatt klamt og varmt her og rene klær er helt klart oppskrytt. Slik blir det etterhvert…… Vi får vasket 1 kg klær for ca. 12 kroner og det er jo helt greit. Da er klærne som regel strøket også.

Dette er bare noen av de opplevelsene vi har hatt så langt i Thailand og vi kommer gjerne tilbake hit. Nå venter Kambodsja.

Husk at det er et utvalg av bilder til:   Ko Chang  – Trat  –  Ko Kood