Så er vårt opphold i Hoi An over og vi skal videre til Hue. Og hvorfor ikke kjøre motorsykkel dit? Som sagt så gjort, med Easy Rider og Mr. Trung i spissen som viste vei ble dette en flott dagstur på motorsykkel. Etter å ha fått bagasjen vår lastet på Trung sin sykkel var vi klare for avgang. Jeg er blitt eksosrype og synes det er behagelig å sitte trygt bak ryggen til Eivind og nyte utsikten. Han har jo en helt annen jobb å gjøre i trafikken i Vietnam, mens jeg slapper av og synes det er kjekt å sitte på. Og med Trung som veiviser er dette en kjempefin tur langs kysten, opp i fjellene og ned til Hue. Trung tok oss med til en tempelplassen Marble Mountain like utenfor Hoi An, det var et flott sted, med syv templer spredt utover et fjell. Vi tok heis 40 meter opp, og var innom alle templene og diverse grotter på veien ned. Han kunne nok med fordel jobbet litt med engelsken vår gode venn Trung, det gikk litt i hytt og vær, men med tegnspråk og papir og penn forstod og fikk vi med oss det meste han fortalte. Noen av dere har kanskje sett Top Gear sitt TV-program der de kjører motorsykkel  langs hele kysten av Vietnam? Det programmet hadde vi akkurat sett og stoppet i følge dem på det vakreste stedet i hele verden. Om vi fikk samme følelse, hmmmm………
Etter en lang dag på sykkelen ankom vi Hue, mørbanka i rompa begge to, men det var en kjempefin tur og vi hadde stort utbytte av den. Så takk til Mr. Trung for en vellykket dag på motorsykkel.

Romance Hotel i Hue tok oss godt i mot og her hadde vi tre gode dager på et deilig 4 stjernes hotell. God mat, spa avdeling, deilige senger og det som tenkes kan. Vi nøt det.
Hue viste seg å være en ganske stor by og med to dager til disposisjon fikk vi nå sett litt av byen. Vandret en del rundt der vi bodde og orienterte oss i nabolaget. Siste dagen leide vi moped og tok turen  ut til kysten. Hadde trodd at det ville være mange hoteller og resorter utover her, men her var strendene ubebygde og man kunne se kilometervis med bare sandstrender. De eneste vi møtte var lokale fiskere og innbyggere. Befriende godt det også. Men i varmen vil en jo gjerne ha seg noe kaldt å drikke og det ble en liten utfordring. Så dukket det opp et skilt med Beach Restaurant og vi fulgte anvisningene. Snakk om å oppdage perler på vår vei. Her nede på stranda åpenbarte det seg en aldri så liten herlighet, det var bare så flott der. Stille og rolig, ingen lyder bortsett fra bølgene. Det var et ektepar som drev stedet, han fra Frankrike og hun fra Vietnam, sammen hadde de Louis  på fem år. En skøyer av en gutt. Her fikk vi en kald øl på stranda, samt lunch og et deilig bad. Lille Louis elsket å bade men turde ikke bade alene. Så da vi var uti sjøen dukket han opp med armringene sine og var som en fisk i vannet. Vi var begge litt bekymret for bølgene var store og høye og han gikk under flere ganger, men smilte som ei sol for hver store bølge som kom. Til slutt fikk vi han med opp og glade var vi for det.

Hue nærmet seg slutten og vi skulle fly fra Da Nang til Ho Chi Min City før vi neste dag skulle fly videre til Singapore. Men først skulle vi ta buss fra Hue til Da Nang. Det var også en opplevelse for denne bussen hadde bare liggeseter. Så da ble vi liggende i to timer til stor undring for mange av oss. Disse bussene pleier vanligvis å kjøre om natta, men det ble nå litt lått og løye av det også. Etter en natt på hotell like ved flyplassen i Ho Chi Minh, var vi ferdige med Vietnam, visumet vårt er gått ut og nye oppdagelser venter.

Bilder finnes her

Vi kommer tilbake til Hanoi etter fine dager i Halong By, og begynner planlegging av  turen vår til Sapa. Nå har det seg slik at en overivrig Henry i resepsjonen legger inn gode ord for sine arrangerte turer til Sapa og vi henger oss på. Det løser en del praktiske problemer ved å kjøpe ferdig pakketur.

Sapa ligger nord i Vietnam, nær grensen til Kina, og mange av innbyggerne er minoritetsgrupper og kommer fra Kina. Nå bærer det opp i fjellet, 1600 meter over havet og været er en del kjøligere her oppe. Det kan vi like.

Natt tog fra Hanoi til Sapa, ca 8 timer i en firemanns lugar på en veldig tynn madrass og med mye knirking og skramling i toget, men vi fikk oss da noen timer søvn. Så er det en time i buss opp i fjellet før vi er fremme og kommer på hotellet. Et heller slitent hotell med en gjeng unggutter som driver hele stedet. De lager mat, vasker rom og er på jobb døgnet rundt. Sjefen koser seg i sine flotte klær og kjører rundt i en ”snaisen” bil. Oppholdet var helt greit og vi sov godt i fjell lufta, slitne etter å ha gått turer i bratt terreng.
Eddie møtte oss på hotellet da vi kom, og han var vår guide de tre dagene vi var der. Han var rundt 25 år, gift og hadde en liten datter hjemme. Selv jobbet han to måneder i strekk før han kunne dra hjem og være fire dager sammen med familien sin. Det er tøffe tak og lange arbeidsdager. Han hadde heller ikke eget rom på hotellet og sov i resepsjonen, men blid som ei lekre hver dag det var han også etter å ha sittet oppe til 2 på natta for å se sine elskede Chelsea spille kamp. Eddie snakket godt engelsk og han tok oss med på to flotte turer i fjellet. Her dyrkes ris i etasjer i fjellsidene og vi kom på rett årstid, noe har vi full klaff med, rismarkene var klare for å høstes. Gule og flotte stod de med sine strå fulle i korn, det var et vakkert syn enten en så det fra toppen av fjellet eller nede fra bygda. Her høster de manuelt, skjærer risen, tørkes i 24 timer før det treskes, tørkes på rismatter og fylles på rissekker.

Sapa kvinnene er noe helt for seg selv, som sagt før så er Sapa en stor turist attraksjon og byen er tilrettelagt for oss turister. Og hva gjør man med turister? Jo, man prøver å selge de noe. Et evinnelig tyt dagen lang og nå overdriver jeg ikke. Kvinnene stod og ventet utenfor hotellet i sine flotte drakter, fargesprakende og fine med sine flettede kurver på ryggen fulle av ting de ville selge, “buy something sir, buy something madame”……det er rett og slett til å bli tussete av. Vi må snart finne en plass hvor ingen vil selge oss noen ting!!!
Men tilbake til kvinnene som kommer inn til byen fra bygda og vil selge tingene sine. Den andre dagen gikk turen til en av disse små bygdene nede i dalen og fra vi starter turen følges vi av to kvinner. Først tenker vi at de bare følger oss et stykke på veien, men så forteller Eddie at de vil følge oss hele veien hjem til bygda i håp om å få solgt noe til oss. De prater som best de kan på engelsk, forteller litt om seg selv, smiler og er blide, og raske til beins som gjellgeiter begge to. Det var søte damer  og da turen var over var de raskt på meg og ville selge håndarbeidene sine. Så da endte jeg opp med å kjøpe litt av hver av de. Det er godt vi har begrenset plass i koffertene våre for det var mye fint de lagte og solgte.

Vi gledet oss til litt kjøligere temperatur og kveldene var noe kaldere enn det vi var vant til. Så frem med bukse, genser og jakke. Men tross alt, kaldt var det ikke. På dagene var det samme heten og det var varmt å gå turer i fjellet. Nå tror jeg vi har vært heldige med været så langt for vi har truffet på folk som har hatt regn nesten hele ferien sin. Møtte et koselig amerikansk par på båten i Halong Bay, de hadde vært i Kambodsja og Vietnam og hadde for det meste hatt regn. Først da de kom til Halong Bay fikk de finvær og hadde da bare noen dager igjen av ferien sin.

Siste dagen i Sapa droppet vi fjelltur og kjørte moped og fikk sett oss litt rundt. Eddie var med og han tok oss med til et fossefall som de er så glade i å vise frem her. Det var en fin spasertur inn og fossefallet var flott. Her badet vi i kjent temperatur, det var like kaldt som vi er vant til hjemmefra. Men forfriskende. Eivind klarte å lure to australienere uti, de spurte om det var kaldt hvor da han selvsagt svarer at “now, its exellent”. De to fikk seg et sjokk kan man trygt si, men heldigvis tok de det med godt humør begge to.

Fotmassasje var på sin plass da både legger og lår var stive og ømme etter fjellturene, det var godt å sette seg ned og få god behandling før vi skulle sette nesa hjemover igjen, tilbake til Hanoi.

Natt toget tilbake, denne gang med oppgradert vogn. Det vil si at det var tykkere madrass, litt hyggeligere innredning og vi fikk tannkost og en flaske med vann. Turen gikk fint og vi var i Hanoi kl 5.00 om morgenen. Der ble vi hentet av en ansatt på hotellet, fikk rom så vi kunne legg oss nedpå og frokost før vi dro til flyplassen.

Sapa var veldig annerledes fra det vi tidligere hadde sett  på turen vår, og vi er glade for at vi tok turen hit opp.

Nå venter Hoi An.

Bilder finner du her