Vi kommer tilbake til Hanoi etter fine dager i Halong By, og begynner planlegging av  turen vår til Sapa. Nå har det seg slik at en overivrig Henry i resepsjonen legger inn gode ord for sine arrangerte turer til Sapa og vi henger oss på. Det løser en del praktiske problemer ved å kjøpe ferdig pakketur.

Sapa ligger nord i Vietnam, nær grensen til Kina, og mange av innbyggerne er minoritetsgrupper og kommer fra Kina. Nå bærer det opp i fjellet, 1600 meter over havet og været er en del kjøligere her oppe. Det kan vi like.

Natt tog fra Hanoi til Sapa, ca 8 timer i en firemanns lugar på en veldig tynn madrass og med mye knirking og skramling i toget, men vi fikk oss da noen timer søvn. Så er det en time i buss opp i fjellet før vi er fremme og kommer på hotellet. Et heller slitent hotell med en gjeng unggutter som driver hele stedet. De lager mat, vasker rom og er på jobb døgnet rundt. Sjefen koser seg i sine flotte klær og kjører rundt i en ”snaisen” bil. Oppholdet var helt greit og vi sov godt i fjell lufta, slitne etter å ha gått turer i bratt terreng.
Eddie møtte oss på hotellet da vi kom, og han var vår guide de tre dagene vi var der. Han var rundt 25 år, gift og hadde en liten datter hjemme. Selv jobbet han to måneder i strekk før han kunne dra hjem og være fire dager sammen med familien sin. Det er tøffe tak og lange arbeidsdager. Han hadde heller ikke eget rom på hotellet og sov i resepsjonen, men blid som ei lekre hver dag det var han også etter å ha sittet oppe til 2 på natta for å se sine elskede Chelsea spille kamp. Eddie snakket godt engelsk og han tok oss med på to flotte turer i fjellet. Her dyrkes ris i etasjer i fjellsidene og vi kom på rett årstid, noe har vi full klaff med, rismarkene var klare for å høstes. Gule og flotte stod de med sine strå fulle i korn, det var et vakkert syn enten en så det fra toppen av fjellet eller nede fra bygda. Her høster de manuelt, skjærer risen, tørkes i 24 timer før det treskes, tørkes på rismatter og fylles på rissekker.

Sapa kvinnene er noe helt for seg selv, som sagt før så er Sapa en stor turist attraksjon og byen er tilrettelagt for oss turister. Og hva gjør man med turister? Jo, man prøver å selge de noe. Et evinnelig tyt dagen lang og nå overdriver jeg ikke. Kvinnene stod og ventet utenfor hotellet i sine flotte drakter, fargesprakende og fine med sine flettede kurver på ryggen fulle av ting de ville selge, “buy something sir, buy something madame”……det er rett og slett til å bli tussete av. Vi må snart finne en plass hvor ingen vil selge oss noen ting!!!
Men tilbake til kvinnene som kommer inn til byen fra bygda og vil selge tingene sine. Den andre dagen gikk turen til en av disse små bygdene nede i dalen og fra vi starter turen følges vi av to kvinner. Først tenker vi at de bare følger oss et stykke på veien, men så forteller Eddie at de vil følge oss hele veien hjem til bygda i håp om å få solgt noe til oss. De prater som best de kan på engelsk, forteller litt om seg selv, smiler og er blide, og raske til beins som gjellgeiter begge to. Det var søte damer  og da turen var over var de raskt på meg og ville selge håndarbeidene sine. Så da endte jeg opp med å kjøpe litt av hver av de. Det er godt vi har begrenset plass i koffertene våre for det var mye fint de lagte og solgte.

Vi gledet oss til litt kjøligere temperatur og kveldene var noe kaldere enn det vi var vant til. Så frem med bukse, genser og jakke. Men tross alt, kaldt var det ikke. På dagene var det samme heten og det var varmt å gå turer i fjellet. Nå tror jeg vi har vært heldige med været så langt for vi har truffet på folk som har hatt regn nesten hele ferien sin. Møtte et koselig amerikansk par på båten i Halong Bay, de hadde vært i Kambodsja og Vietnam og hadde for det meste hatt regn. Først da de kom til Halong Bay fikk de finvær og hadde da bare noen dager igjen av ferien sin.

Siste dagen i Sapa droppet vi fjelltur og kjørte moped og fikk sett oss litt rundt. Eddie var med og han tok oss med til et fossefall som de er så glade i å vise frem her. Det var en fin spasertur inn og fossefallet var flott. Her badet vi i kjent temperatur, det var like kaldt som vi er vant til hjemmefra. Men forfriskende. Eivind klarte å lure to australienere uti, de spurte om det var kaldt hvor da han selvsagt svarer at “now, its exellent”. De to fikk seg et sjokk kan man trygt si, men heldigvis tok de det med godt humør begge to.

Fotmassasje var på sin plass da både legger og lår var stive og ømme etter fjellturene, det var godt å sette seg ned og få god behandling før vi skulle sette nesa hjemover igjen, tilbake til Hanoi.

Natt toget tilbake, denne gang med oppgradert vogn. Det vil si at det var tykkere madrass, litt hyggeligere innredning og vi fikk tannkost og en flaske med vann. Turen gikk fint og vi var i Hanoi kl 5.00 om morgenen. Der ble vi hentet av en ansatt på hotellet, fikk rom så vi kunne legg oss nedpå og frokost før vi dro til flyplassen.

Sapa var veldig annerledes fra det vi tidligere hadde sett  på turen vår, og vi er glade for at vi tok turen hit opp.

Nå venter Hoi An.

Bilder finner du her